Redigerer Nissen (slekt fra Sønderjylland) (avsnitt)

== Etterkommere etter Nicolai Nissen og Elisabeth Sophie Høeg ==
[[File:Lerbæk Gods (litografi fra 1854).jpg|thumb|[[Lerbæk]] Gods, slik det så ut i 1854. Det henger i hallen her fortsatt en våpentavle fra 1690-tallet for Nicolai Nissen og Elisabeth Sophie [[Høeg (adelsslekt)|Høeg]].]]
Den nålevende slekten Nissen stammer fra Herman Lorentz (von) Nissens bror, [[Nicolai Nissen (1664–1717)|Nicolai (Nicolaus) Nissen]] til [[Lerbæk]] og Rugballegaard (1664–1717), som var kanselliråd fra 1705 og [[krigskommissær]] for den danske armé i [[Skåne]] 1709–10 (som Danmark da forsøkte å gjenerobre under [[den store nordiske krig]]) og i Jylland fra 1711. Nicolai overtok begge farens gods, men skjøtet Lerbæk over til broren Herman Lorentz i 1695. Han bodde først på Lerbæk, siden på Rugballegaard. Han var gift med Elisabeth Sophie [[Høeg (adelsslekt)|(Banner-)Høeg]] (1669–1739) fra Nord-Jylland, datter av Gregers [[Ulfstand]] (Banner-)Høeg til [[Vang Hovedgård]] og hans andre ektefelle Birgitte («Birthe») [[Kaas]] («Kaas med muren»), som begge tilhørte noen av Danmarks eldste adelsslekter (Birthe Kaas døde da Elisabeth var liten og faren ble gift tredje gang med Anne Cathrine Sehested, en niese av stattholder [[Hannibal Sehested]]). Birthe var datter av lensherre over [[Lister len]] og oberst [[Jørgen Kaas]] fra [[Fyn]], og Elisabeth Sophie Høeg var i tillegg til Banner/Høeg og Kaas etterkommer etter bl.a. slektene [[Grubbe (adelsslekt)|Grubbe]], [[Holck (adelsslekt)|Holck]], [[Ulfstand]], [[Krafse (adelsslekt)|Krafse]], [[Bille (adelsslekt)|Bille]], [[Gyldenstierne]], [[Reventlow]], [[Skinkel (adelsslekter)|Skinkel]] (alle tre), [[Lykke (adelsslekt)|Lykke]], [[Ulfeldt]], [[Brahe]], [[Rosenkrantz]] og [[Bjelke (slekt)|Bjelke]]; hun var bl.a. etterkommer etter statsmennene [[Eske Bille]] og [[Claus Bille]] og videre av bl.a. riksrådene [[Holger Gregersen Ulfstand]], [[Jens Holgersen Ulfstand]], [[Mogens Gyldenstjerne]] og [[Jørgen Lykke]]. Nicolai og Elisabeth Sophie hadde hele 19 barn, men 11 døde som spedbarn. Etter Nicolais død var boet [[insolvens|insolvent]] og enken satt igjen med en stor barneflokk, og Rugballegaard gikk ut av slektens eie gjennom at enken for seg og barna frasa seg arven. Av deres barn var sønnen Nicolai (Nicolaus) (von) Nissen (1692–1772) infanterikaptein i Norge, Christian Ditlev Nissen (1701–1775) var [[kanselliråd]], [[Gregers Høeg Nissen]] (1709–1773) var [[guvernør]] i den danske kolonien [[St. Croix]] i [[Det karibiske hav]] og Lorenz Nissen (1713–1765) var plantasjeeier på St. Croix, før han flyttet hjem til Danmark og ble brygger i København. Deres etterslekt er behandlet i det følgende.

=== Nicolai von Nissens etterslekt ===
[[File:Nikolai Nissen Paus 2.jpg|thumb|[[Nikolai Nissen Paus]] (1877–1956){{Byline|[[Erik Werenskiold]]|type=Tegning av}}]]
Nicolai (von) Nissen (1692–1772) var gift med Christence Groll, datter av Johan Halvorsen Groll, som eide [[Hassel Jernværk]] til 1691, og Maren [[Arneberg (slekt)|Arneberg]].<ref>Frank Kolberg: «Christence Groll og hennes slekt». Genealogen nr. 1/2007: 18–19</ref> Ektefellen hadde kommet fra Norge til Danmark som barn og var oppvokst der. Nicolai von Nissen tjenestegjorde i hæren i Danmark fra ca. 1709 og kom til Norge i 1747 som [[kaptein (grad)|kaptein]] i det [[1. vesterlenske infanteriregiment]] og sjef for det [[skien]]ske landvernkompani. Han solgte embedet for 1500 riksdaler med kongelig tillatelse i 1753 og flyttet tilbake til Danmark, der han bodde hos broren Christian Ditlev i Tjørnelunde på [[Sjælland]]. Han brukte i tråd med tidens skikk navnet ''[[von]] Nissen'' fordi han var offiser (hans onkel hadde også fått dette navnet i sitt adelspatent). Han har etterslekt i Norge gjennom sin datter og eneste barn Andrea Jaspara Nissen (1725–1772), gift med [[sorenskriver]] i [[Øvre Telemark]] [[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] (1721–1774), som gjennom oppkalling har ført navnet videre til våre dager. Fra 1751 har for- og mellomnavnet «Nikolai Nissen» ofte vært gitt til eldste sønn blant deres etterkommere i slekten Paus. Noen av deres etterkommere var skipsreder fra Tangen Nicolai Nissen Paus (1811–1877), kirurg og president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]] (1877–1956) og grosserer og fabrikkeier [[Nicolay Nissen Paus]] (1885–1968).

=== Christian Ditlev Nissens etterslekt ===
[[File:Mads Lind Nissen med familie.png|thumb|left|Mads Lind Nissen (1756–1827) med familie]]
Christian Ditlev Nissen (1701–1775) var [[kanselliråd]], [[birkeskriver]] ([[dommer]] i et [[birk]]) på Sjælland, økonom i det kongelige kommunitet og forvalter av kommunitetets gods på Sjælland. Han var far til [[etatsråd]], [[professor]] i lovkyndighet ved [[Sorø Akademi]] og viselandsdommer Hans Nicolai Nissen (1755–1815) og Mads Lind Nissen (1756–1827). Hans Nicolai Nissen var far til prokurator Christian Ditlev Høegh Nissen (1790–1867), som var far til prokurator, branndirektør og sparekassedirektør i Kalundborg Laane- og Sparekasse Sophus Ferdinand August Nissen (1832–1901). Hans Nicolai Nissen var videre far til [[rittmester]] og ridder av Dannebrogordenen Frederik Emil Nissen (1798–1857), som ble stamfar for en tysk gren av slekten, og til prost Ludvig August Nissen (1799–1848), som har etterkommere i Danmark og Norge og som bl.a. var farfar til den danske operasangeren [[Helge Nissen]] (1871–1926), som ble utnevnt til [[kongelig kammersanger]] i 1909 og var sjef for [[Det Kongelige Teater]]s operaskole fra 1912. Mads Lind Nissen var opprinnelig dansk [[skipsoffiser]] i [[handelsflåte]]n og seilte som styrmann og skipskaptein på [[Vestindia]] og [[Ostindia]]. Han var norsk gift og rundt 1787–88 slo han seg ned i [[Egersund]], hvor han var handelsmann, [[losoldermann]], havarikommisjonær, medeier i et [[skipsverft]] og kommandant for byens kystvernbatteri under Napoleonskrigen. Blant hans etterkommere er psykolog [[Ingjald Nissen]], sjef for Statens filmkontroll [[Bernt August Nissen]], [[lagmann]] [[Gunnar Brun Nissen]] (1897–1991), overlege August Johan Brun Nissen (1901–90), heraldikeren [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og politikeren [[Harald August Nissen]].

[[Fil:Fort Christiansvaern Christiansted St Croix USVI 16.jpg|thumb|left|[[St. Croix]] i dag]]

=== Gregers Høeg Nissens etterslekt ===
[[Gregers Høeg Nissen]] (1709–1772) ble ansatt i det [[Vestindisk-guineisk Kompagni]] i 1731. Han var byfogd på [[Saint Thomas|St. Thomas]], siden viseguvernør og fungerende guvernør på [[St. Croix]] (1736–1744). Han var gift i første ekteskap med en kvinne med navn Maria (muligens enke etter en tidligere guvernør på en av de andre øyene) og deretter i 1737 med Maria Hartman. Han har en rekke etterkommere på St. Croix, hvorav noen flyttet til Danmark eller Norge. I første ekteskap var han far til Margretha Nissen (f. ca. 1734) og Maria Sally Høeg Nissen (1736–1804), og i andre ekteskap var han far til kaptein i den danske marine Isaach Nissen (1740–1804), Gregers Høeg Nissen (f. 1742), Johan Wilhelm Richard Nissen (f. 1743/1744), Amalia Margareta Nissen (1745–1745/1746), Christiana Amalia Nissen (f. 1746/1747) og Jemima Høeg Nissen (1749–1806). Sistnevnte var gift i første ekteskap med landfysikus på St. Croix Johan August Næser (1734–1785), og de var foreldre til oberstløytnant og krigskommissær Johan Fredrik Næser (1781–1845). I andre ekteskap var Jemima gift med generalmajor Knud Andreas [[Gyldenstierne]] Meyer. Deres datter Susanne var mor til arméminister i Norge [[Adolph Frederik Munthe]]. Jemima Høeg Nissen hadde med seg fra St. Croix til [[Stange]] en svart slave (kammertjener) med navnet Wilhelmine (et vanlig navn på St. Croix), i folketellingen fra 1801 omtalt som «Fruens livegne Negerinde».<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f10417&gardpostnr=115&personpostnr=1846&merk=1846#ovre Folketelling 1801] {{Wayback|url=http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f10417&gardpostnr=115&personpostnr=1846&merk=1846 |date=20140529151414 }}</ref><ref>Jon Røyne Kyllingstad, «Fruens livegne Negerinde», i ''Gammalt frå Stange og Romedal'', Stange Historielags årbok, 2008</ref> Maria Sally Høeg Nissen (d. 1804 på St. Croix) var gift med landsoverrettsdommer på St. Croix Georg Balthasar Friedrich Kjerulff. Blant barnebarna av Jemima Høeg Nissen er bl.a. hoffsjef i Norge [[Fredrik Peter Leganger Næser]] og arméminister i Norge [[Adolph Frederik Munthe]], og blant hennes etterkommere er bl.a. eier av [[Aftenposten]] [[Thrine Schibsted]] og forretningsmannen [[Tinius Nagell-Erichsen]].

=== Lorenz Nissens etterslekt ===
Lorenz Nissen (1713–1765), plantasjeeier på St. Croix og siden brygger i København, var far til Elisabeth Sophie Nissen (1744–1824), gift med prost i Finderup Christian Gottlieb Brorson (1733–1787), nevø av biskop [[Hans Adolph Brorson]], samt til Else Kirstine Nissen (1765–1799), gift med [[prost]] i [[Tønder]] Peder Rasmussen Prahl (1761–1831).