Redigerer Nicolae Ceaușescu (avsnitt)

=== Generalsekretær, president ===
I 1965 ble han partiets generalsekretær og i 1974 ble han [[Liste over Romanias presidenter|Romanias president]], etter å ha vært president av det såkalte «statsrådet» (rumensk: «consiliul de stat»). Ceaușescu drev en utenrikspolitikk som var relativt uavhengig av Sovjetunionen.<ref>{{Kilde www|url=http://jurnalul.ro/special-jurnalul/independenta-fata-de-uniunea-sovietica-38304.html|tittel=Independenta fata de Uniunea Sovietica|besøksdato=2016-08-01}}</ref> Blant annet fordømte han og avslo å delta i [[Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia|invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/politics/2000/jan/09/freedomofinformation.uk|tittel=Revealed: Britain on brink of war with Soviet Union in 1968|besøksdato=2016-08-01|dato=2000-01-09|fornavn=Martin|etternavn=Bright|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=RSKuekOW5n4C|tittel=The Prague Spring and the Warsaw Pact Invasion of Czechoslovakia, 1968: Forty Years Later|etternavn=Stolarik|fornavn=M. Mark|dato=2010-01-01|utgiver=Bolchazy-Carducci Publishers|isbn=9780865167513|språk=en}}</ref> Dette økte hans popularitet i vesten. Innenrikspolitisk var imidlertid Ceaușescu en brutal diktator.<ref>{{Kilde www|url=http://globe.asahi.com/feature/article/2012071200007.html|tittel=[Part1]Romania uses legacy of brutal dictator in anti-aging campaign（独裁者の遺産で老化にあらがう） --  English Version -- 朝日新聞GLOBE|besøksdato=2016-08-01|fornavn=The Asahi Shimbun|etternavn=Company|språk=ja-JP|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160806194604/http://globe.asahi.com/feature/article/2012071200007.html|arkivdato=2016-08-06}}</ref>

Ceaușescus styre var preget av en enorm [[personkult]] han lyktes i å skape omkring seg selv. Rumenske historikere har i ettertid pekt på at selv om den [[Nasjonalisme|nasjonalistiske]] [[Fascisme|fascisten]] [[Corneliu Zelea Codreanu]] ble fordømt etter den kommunistiske maktovertakelsen etter [[andre verdenskrig]], bar den siste perioden med Ceaușescu preg av den samme personkultusen.<ref>Adrian Cioroianu: ''Pe umerii lui Marx. O introducere în istoria comunismului românesc'', Editura Curtea Veche, Bucharest, 2005, side 435 ISBN 9736691756</ref><ref>Vladimir Tismăneanu: ''Stalinism pentru eternitate'', Polirom, Iași, 2005 side 255 ISBN 973-681-899-3</ref>

Mens Ceaușescu levde i luksus sammen med sin familie, levde store deler av folket i stor fattigdom.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dcnews.ro/luxul-lui-ceau-escu-criticat-de-vizitatori-noi-mancam-oase-i-ei-traiau-in-lux_499828.html|tittel=Luxul lui Ceaușescu, criticat de vizitatori: 'Noi mâncam oase și ei trăiau în lux'|besøksdato=2016-08-01}}</ref> Ceaușescu var også en hensynsløs diktator som systematisk forfulgte annerledestenkende og minoriteter gjennom sitt fryktede sikkerhetspoliti, [[Securitate]].<ref>{{Kilde avis|tittel=At Ceausescu’s Villa, Focus Is on Décor, Not Dictatorship|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2016/06/07/world/europe/romania-bucharet-ceausescu-villa.html|besøksdato=2016-08-01|etternavn=Karasz|fornavn=Palko|dato=2016-06-06|issn=0362-4331}}</ref> Få våget imidlertid å protestere på grunn av redsel for regimets represalier.<ref>{{Kilde www|url=http://istoriacomunismului.blogspot.jp/2007/07/negru-la-securitate-i-alb-la-partid.html|tittel=Istoria comunismului romanesc: Negru la Securitate şi alb la partid|besøksdato=2016-08-01|verk=istoriacomunismului.blogspot.jp}}</ref>

I likhet med mange andre land i [[Øst-Europa]] gjorde befolkningen opprør på slutten av [[1980-årene]], men i Romania ble dette betydelig blodigere enn i de andre landene. Dråpen som fikk begeret til å renne over var Ceaușescus ordre om å skyte ubevæpnede demonstranter i [[Timișoara]]. Den 22. desember 1989 flyktet Ceaușescu sammen med konen og noen få medarbeidere med helikopter fra taket på kommunistpartiets sentralkomitébygningen i București, men ble tatt til fange og stilt for en militærdomstol.<ref>{{Kilde www|url=http://jurnalul.ro/special-jurnalul/afacerea-evadarii-cu-elicopterul-de-pe-acoperisul-cc-securistii-achitati-537825.html|tittel=Afacerea|besøksdato=2016-08-01}}</ref> Etter en summarisk rettergang ble ekteparet Ceaușescu dømt til døden og henrettet ved [[arkebusering|skyting]] den [[25. desember]] [[1989]] i Târgoviște.<ref>{{Kilde www|url=http://www.historia.ro/exclusiv_web/general/articol/comandoul-care-l-impuscat-ceausescu|tittel=Comandoul care l-a împuşcat pe Ceauşescu|besøksdato=2016-08-01|dato=2011-12-21|arkiv-dato=2016-08-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160807030151/http://www.historia.ro/exclusiv_web/general/articol/comandoul-care-l-impuscat-ceausescu|url-status=død}}</ref>

Ceaușescu ble i 1980 tildelt storkors av [[St. Olavs Orden]] i forbindelse med [[Liste over statsbesøk under Olav V|statsbesøk]] i Norge. Ordenen ble trukket tilbake i 1989.<ref>«Ceausescu er fratatt St. Olav», ''Aftenposten'', 23. desember 1989, s. 8.</ref>