Redigerer Nick Drake (avsnitt)

== Karriere ==
=== ''Five Leaves Left'' ===
Drake begynte på debutalbumet ''[[Five Leaves Left]]'' våren [[1969]] med Joe Boyd som produsent. Innspillingen av albumet foregikk i [[London]], så Drake måtte ofte stå over skoletimer. Både Drake og Boyd var misfornøyd med strengemusiker Richard Hewsons innsats, fordi de følte at lyden ble for konvensjonell for Drakes sanger. Derfor foreslo Drake å hente inn kameraten Robert Kirby. Joe Boyd var først skeptisk til å la en person uten noen studioerfaring få være med, men etter å ha sett hvor dyktig Kirby var ble han tatt med.

Faren Rodney Drake skrev lange brev til Nick der han påpekte ulempene ved å forlate Cambridge. Hvis han fortsatte studiene sine ville han i det minste ha et sikkerhetsnett å falle tilbake på, men Nick skrev tilbake at et sikkerhetsnett var den siste tingen han ville ha. I den første tiden i London drev Drake fra sted til sted, noen ganger sov han i leiligheten til søsteren, men som oftest sov han på sofaen eller gulvet til vennene sine. Etter en stund flyttet han inn i sin egen leilighet.{{tr}} Albumet fikk middels kritikk da det kom ut, og det at Drake sjelden lot seg intervjue og nær sagt aldri spilte konserter, gjorde at albumet solgte dårlig. Det har derimot fått flere gode kritikker senere, og kom på 283.-plass da magasinet ''[[Rolling Stone]]'' kåret de 500 beste albumene gjennom tidene.{{tr}}

''Five Leaves Left'' ble anmeldt i ''[[VG]]'' ved utgivelsen. Anmelderen oppga riktig nok feilaktig navn for platen (''One Leaf Left''), og oppsummerte Drakes musikk kortfattet som ''«førti minutters hviskende vellyd, ikke ulik [[Donovan]]&nbsp;...»''<ref>''VG'', 3. september 1969, s. 16. Lest 21. mars 2021.</ref>

=== ''Bryter Layter'' ===
I august [[1969]] varmet Drake opp for Fairport Convention på [[Royal Festival Hall]] i London, og hadde konserter på folk-klubber i [[Birmingham]] og [[Kingston upon Hull|Hull]]. Konsertene ble ikke suksesser. 

Selv om ''Five Leaves Left'' fikk lite presseomtale og ikke ble en suksess, ivret Boyd for å lage enda et album. ''[[Bryter Layter]]'' var en mer [[jazz]]inspirert plate. Drake og Boyd var enige om at de skulle bruke [[Bassgitar|bass]] og [[tromme]]r på ''Bryter Layter''. Også på denne plata medvirket medlemmer av [[Fairport Convention]]. Folkmusikeren [[John Cale]] medvirket på sangene «Fly» og «Northern Sky». Cale brukte på denne tiden [[heroin]], og vennene til Drake mistenkte at han gjorde det samme. Boyd var sikker på at dette albumet skulle bli en suksess, men albumet solgte mindre enn 3&nbsp;000 eksemplarer og fikk varierende kritikker. Også dette albumet har fått gode kritikker i nyere tid. Det britiske musikkmagasinet ''[[Q (magasin)|Q]]'' plasserte ''Bryter Layter'' på 23.-plass da de skulle kåre de 100 beste britiske albumene gjennom tidene, og på 245.-plass da ''Rolling Stone'' kåret de 500 beste albumene gjennom tidene.{{tr}} Kort tid etter utgivelsen av platen solgte Boyd Witchseason til Island Records og reiste til [[Amerikas forente stater|USA]] for å jobbe for filmselskapet [[Warner Bros.]] Kombinert med det dårlige platesalget gjorde dette at Drake ble svært deprimert.{{tr}}

I 1971 klarte familien å tvinge ham til å gå til en [[psykiater]] som avgjorde at han skulle begynne med [[antidepressivum|antidepressiva]]. Drake prøvde å skjule for vennene sine at han brukte antidepressiva.{{tr}}

''Bryter Layter'' ble, såvidt vites, ikke anmeldt i norske aviser, men låten «Hazey Jane» ble omtalt i ''[[Adresseavisen]]'' som en av de bedre låtene det året (1971) ― det framkommer ikke om anmelderen mente «Hazey Jane I» eller «Hazey Jane II.»<ref>''Adresseavisen'', 19. oktober 1971. Lest 21. mars 2021.</ref>

=== ''Pink Moon'' ===
Island Records ville at Drake skulle promotere ''Bryter Layter'' gjennom intervju og konserter. Drake, som ifølge Kirby, røykte store mengder cannabis på denne tiden og viste tegn på [[psykose]], nektet. Vinteren [[1970]] hadde han isolert seg i leiligheten sin i London. Han var svært skuffet over at ''Bryter Layter'' heller ikke ble en suksess og sluttet å ha kontakt med venner og familie. De få gangene han forlot leiligheten var det for å enten spille en konsert eller for å kjøpe dop. Ifølge moren sa Nick til henne at det var på denne tiden alt begynte å gå galt.{{tr}}

Selv om Island Records verken forventet eller ønsket et nytt album, kontaktet Drake lydteknikeren [[John Wood]] i oktober [[1971]] for å arbeide på det som skulle bli den siste utgivelsen hans, ''[[Pink Moon]]''. Innspillingen av albumet foregikk med bare Drake og Wood til stede og tok to dager.<ref name="Macdonald">{{Kilde www
 |url            = http://www.algonet.se/~iguana/DRAKE/exiled1.html
 |tittel         = Exiled from Heaven
 |utgiver        = Mojo Magazine
 |utgivelsesdato = januar 2000
 |url-status    = død 
 |arkivurl       = https://www.webcitation.org/67ul0Ywpf?url=http://www.algonet.se/~iguana/DRAKE/exiled1.html
 |arkivdato      = 2012-05-25
| språk=en
}}</ref> De elleve dystre sangene på ''Pink Moon'' er korte. og albumet er bare 28 minutter langt, noe Wood betegnet som «akkurat passe, en vil virkelig ikke at det skal være lengre.» I motsetning til ''Bryter Layter'' spiller Drake alene på alle sangene på ''Pink Moon'' bortsett fra en liten piano-overdub på tittelsangen.

Da plata var ferdig, la han den på resepsjonsdisken i lokalet til Island Records, der den lå til den ble oppdaget en uke senere. ''Pink Moon'' solgte enda dårligere enn sine to forgjengere, selv om den fikk noen gode kritikker. Drake begynte på denne tiden å snakke om å slutte som artist og heller skrive sanger for andre artister eller bli [[dataprogram]]merer.{{tr}}

''Pink Moon'' fikk, etter all sannsynlighet, ingen omtale i norske aviser ved utgivelsen. Ti år etter Drakes død, i 1984, ble platen erklært for å være Drakes «store mesterverk og en av de fineste plater noensinne» i ''[[Arbeiderbladet]]''.<ref>''Arbeiderbladet'', 23. oktober 1984, s. 45. Lest 21. mars 2021.</ref>

=== De siste årene ===
De neste månedene ble Drake enda mer distansert fra sine nærmeste. Han flyttet hjem til foreldrene, noe han aksepterte som nødvendig på grunn av helsetilstanden sin. «Jeg liker meg ikke hjemme, men klarer meg ikke noen andre steder» sa han en gang til moren sin. Drakes hjemkomst var ofte vanskelig for familien, som søsteren hans Gabrielle forklarte slik: «Gode dager for mine foreldre var gode dager for Nick og dårlige dager for mine foreldre var dårlige dager for Nick.»<ref name="Paphides" /> Utseendet hans hadde endret seg, håret var ustelt og neglene var lange. Tidlig i [[1972]] fikk Drake et nervøst sammenbrudd og lå på sykehus i fire uker.

I juli [[1974]] kontaktet Drake John Wood og sa at han ville begynne på et fjerde album. Boyd var tilbake i England på denne tiden og ble enig om å være produsent på albumet. I selvbiografien sin skrev Boyd at Nick Drake så verre ut enn noen gang før, håret hans var fett, hendene skitne og han så sint ut. Drake var i så dårlig form at han ikke kunne synge og spille gitar samtidig. Returen til studio gjorde at Drake så lysere på ting.