Redigerer New England (avsnitt)

=== Engelsk kolonisering ===
{{se også|Britisk kolonisering av Amerika}}
New England var en av de aller første europeiske bosetningene i [[Nord-Amerika]] etter den oppgitte [[norrøn]]e bosetningen i [[Vinland]] på begynnelsen av [[1000-tallet]]. [[John Cabot]] nådde kysten av New England i 1497 og tok landet i besittelse på vegne av den engelske kongen, Cabot kalte området "De syv byer". Cabot hadde sett tegn til at landet var befolket.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081648081|tittel=Nord-Amerika|forfatter=Hvidtfeldt, Arild|forlag=Bokklubben|isbn=8252512046|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1986}}</ref> [[Giovanni da Verrazano]] undersøkte i 1524 kysten på oppdrag av Frankrike.<ref name=":4" /> Den engelske oppdageren Bartholomew Gosnold gikk i land på øya [[Martha’s Vineyard|Martha's Vineyard]] i 1602 og handlet skinn med de innfødte. Fire år senere var Gosnold kaptein på et skip som gikk til [[Jamestown]], den første engelske byen i Amerika<ref name=":11" /> I 1609 kom [[Samuel de Champlain]] frem til [[Champlainsjøen]] i Vermont i sin ambisjon på å finne veien til Kina via Canadas vassdrag.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Champlainsjøen|url=https://snl.no/Champlainsj%C3%B8en|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2024-03-19|språk=no|fornavn=Ole O.|etternavn=Moen}}</ref><ref name=":11" /> Champlain utforsket [[St. Lawrence-bukta]], seilte i 1604 sørover til Cape Cod og grunnla i 1608 kolonien [[Québec (by)|Quebec]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200091|tittel=Geografisk leksikon|forlag=Cappelen|isbn=8202044448|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1980}}</ref> George Weymouth seilte nord til Maine i 1605. Weymouth kidnappet fem personer fra en abenaki-stamme og tok dem med seg til England. Noen av disse kom tilbake til landsbyen og advarte mot engelskmennene. I 1611 kidnappet Edward Harlow flere personer noe som ble fulgt av gjengjeldelsesangrep.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv3c0tkd|tittel=Indians in the United States and Canada: A Comparative History, Second Edition|etternavn=Nichols|fornavn=Roger L.|dato=2018|utgiver=University of Nebraska Press|isbn=978-1-4962-0483-7|utgave=NED - New edition|doi=10.2307/j.ctv3c0tkd}}</ref>

Kaptein [[John Smith av Jamestown|John Smith]] undersøkte kysten av New England i 1614 og laget et kart som de første bosetterne brukte; Smith satte navnet New England på området. Smith ble i 1615 tatt til fange av franskmenn og ført til [[La Rochelle]], han rømte og tok seg tilbake til [[Plymouth]]. Han laget detaljerte kart som kom ut i 7 versjoner og ga ut 6 bøker om området. Smiths beskrivelse av kysten og hans kart ble studert nøye av kolonistene som seilte fra Plymouth i 1620.<ref name=":5" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Captain John Smith and the Campaign for New England: A Study in Early Modern Identity and Promotion|publikasjon=The New England Quarterly|url=https://www.jstor.org/stable/20474605|dato=2008|fornavn=Walter W.|etternavn=Woodward|serie=1|bind=81|sider=91–125|issn=0028-4866|besøksdato=2024-03-19}}</ref>

New England har en viktig rolle i USAs historie ved at de første puritanerne kom dit i 1620 og etablerte koloni. Den første europeiske bosettingen var de såkalte [[Pilegrimsfedrene|pilgrimsfedrene]] som i 1620 kom fra England med [[«Mayflower»]] og slo seg ned i [[Plymouth-kolonien|Plymouth]].<ref name=":7" />

De opprinnelige kolonistene i Boston var strenge puritanere og ville være enda renere enn [[den anglikanske kirke]]. Religiøs og politisk konflikt i Massahusetts medvirket til at flere forlot eller ble fordrevet fra kolonien, og etablerte nye kolonier i Rhode Island, Connecticut, New Hampshire og Maine innen 10 år. Puritanerne forente fromhet med tiltakslyst og kapitalisme i den protestantiske etikk.<ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":9">{{Kilde artikkel|tittel=Den moralske renhet og dens fiender|publikasjon=Internasjonal Politikk|doi=10.18261/ISSN1891-1757-2004-03-04|url=https://www.idunn.no/ip/2004/03/den_moralske_renhet_og_dens_fiender|dato=2004-07-18|fornavn=Jennifer|etternavn=Bailey|serie=|bind=62|hefte=3|sider=347–368|issn=1891-1757|besøksdato=2024-03-13}}</ref> Kolonistene tok med seg en kultur preget av den protestantiske [[reformasjonen]] og samfunnslivet i området små kolonibyer og landsbyer hadde religion som sentrum. Prekenen var sentral i kirken og religiøse møter.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030403036|tittel=Literary America|forfatter=Ro, Sigmund|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200219542|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> Noen puritanere ønsket full uavhengighet fra den anglikanske kirke og ble kalt separatister, blant annet en del på «Mayflower».<ref name=":11" /> 

Puritanerne ville blant annet unnslippe den engelske kongens standardisering av religiøs praksis innenfor den anglikanske kirken. Noen av puritanerne tok med seg en [[Kalvinisme|kalvinistisk]] bibel til Amerika, en bibeloversettelse som var eldre enn [[King James Version|James-bibelen]] og med kalvinistiske kommentarer.<ref name=":9" />

Koloniseringen begynte med at det i 1606 ble etablert to kompanier i England med sikte på kolonisering av Nord-Amerika. Kong [[Jakob I av England|James I]] delte kysten mellom disse og kompaniet med utgangspunkt i [[Plymouth]] fikk den nordlige delen. Plymouth mislykkes med etablere en koloni i Maine og gikk deretter over til handel med fisk og skinn lands kysten av New England. [[Virginia-kompaniet]] hadde større suksess lenger sør, der kolonien [[Jamestown]] ble etablert i [[Virginia]].<ref name=":1" />

Frem til 1640 kom omtrent 18.000 utvandrere fra England til New England.<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":4" /> Etter 1640 minket innvandringstrykket betraktelig på grunn av  politisk utvikling i England. Parlamentet ble sammenkalt på nytt ([[Det korte parlamentet]]) etter 11 års opphold. [[Oliver Cromwell]] og puritanerne kom etterhver til makten. New England og koloniene fungerte som en fjerntliggende del av England. En del puritanere reiste hjem for å støtte Cromwell og enkelte tilhengere av Karl 1 ("kavalerene") utvandret til Virginia og Maryland; forøvrig holdt koloniene seg utenfor borgerkrigen hjemme.<ref name="Grimberg" />

Rhode Island var eneste koloni som forbød [[slaveri]]. Jordbruket i New England var i hovedsak knyttet til landsbyer omkring en menighet og ikke i plantasjer som i sørstatene. På 1600-tallet var det bare et par hundre afrikanere i New England og en del av disse var frie og arbeidet på kontrakt. På 1700-tallet var det aldri mer enn 3 % afrikanere eller afrikanskættede i New England. I New England ble slaveri brukt som straff blant annet mot stedets urbefolkning og disse ble tildels byttet mot sorte slave fra [[Vestindia]]. På 1640-tallet var det en del innvandring av engelske kolonister fra blant annet [[Barbados]]. I 1700 var det omkring 200.000 europeisk bosettere tilsammen i de engelske koloniene.<ref name=":5" />

==== «Mayflower» og Plymouth-kolonien ====
I 1620 seilte [[«Mayflower»]] fra Plymouth med en gruppe fattige [[puritanere]], senere kalt «pilgrimsfederne». Puritanerne var religiøse dissentere som sto i opposisjon til [[den anglikanske kirke]]. Virginia-kompaniet betalte for overfarten med «Mayflower» mot at utvandrerne arbeidet for kompaniet de første 7 årene i Amerika. De 102 personene på Mayflower kom frem i desember 1620 på et sted de kalte [[Plymouth-kolonien|New Plymouth]] og før sommeren 1621 var halvparten døde av sykdom og kulde.<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":4" /> 

Planen var at «Mayflower» skulle seile til Delaware-bukten, men de fikk landkjenning over 600 km lengre nord ved [[Cape Cod]]. Plymouth-kompaniet hadde i 1606 fått rettigheter nord til 45° og Cape Cod ligger på 42°; hele kyststripen ble opprinnelig kalt Virginia, det var John Smith som i 1614 satte navnet New England på kartet. Bosetterne på «Mayflower» var klar over at de kom til "[[Kolonien Virginia|det nordlige Virginia]]"..<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":4" /> 

Før de steg i land inngikk de 41 voksne mennene ombord en overenskomst, ''Mayflower Compact'' opprinnelig kalt ''Agreement Between the Settlers of New Plymouth''''',''' og denne var grunnlaget for styringen av kolonien de neste 70 årene. Kolonien ble etablert på stedet John Smith hadde kalt Plymouth på sitt kart. De fikk hjelp av [[Amerikanske urfolk|innfødte]] til å klare seg blant annet lære de dyrking av [[mais]].<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052104021|tittel=En verdensmakt blir til|forlag=Aschehoug|isbn=8203052150|utgivelsessted=Oslo|side=15-20|utgivelsesår=1972}}</ref><ref name=":2" /><ref name=":4" /> De hadde neppe klart seg uten hjelp fra innfødte. Fra Virginia hadde de hørt om massakrer og satte da en 800 meter lang [[palisade]] rundt bosettingen. Etter 7 år var det 200 innbyggere i Plymouth.<ref name=":11" />  

Engelske bosettere kom til New England i [[1620]] for å opprette [[kolonien Plymouth]]. Disse var såkalte [[Pilegrimene|pilegrimer]], religiøse separatister som ikke fant hjemlandets [[kristendom]] streng og ren nok.{{tr}}

==== Boston og Massachusetts-kolonien ====
Ti år etter «Mayflower» kom en ny gruppe [[Puritanisme|religiøse puritanere]] som seilte nord for kolonien Plymouth i [[Boston]] og opprettet [[Massachusetts Bay-kolonien]] i [[1630]]. Massachusetts ble opprinnelig etablert av 25 menn som hadde fått kongelig privilegium. I 1629 hadde de etablert Massachusett Bay Company med omtrent samme betingelser som det tidligere Virginia-kompaniet. En viktig forskjell var det ikke skulle være fellesarbeid under kompaniets ledelse, men at man straks skulle dele ut jordarealer. En annen forskjell var at kompaniet ikke nødvendigvis skulle styres fra London.<ref name=":2" /><ref name=":8" /><ref name=":5" /> John Winthrop og hans følge slo seg ned i Massachusetts Bay (på stedet de kalte [[Boston]]) i 1630. De hadde forlatt England blant annet fordi de var forferdet over det de mente var korrupsjon i [[Church of England]].<ref name="smithsonian">{{Kilde www|url=https://www.smithsonianmag.com/history/god-government-and-roger-williams-big-idea-6291280/|tittel=God, Government and Roger Williams' Big Idea|besøksdato=2023-04-26|dato=januar 2012|fornavn=John|etternavn=Barry|språk=en|verk=Smithsonian Magazine}}</ref> Winthrop er kjent for uttrykket ''shining city on a hill'' (en strålende by på høyden) som var knyttet til forestilling om å være et forbilde for verden (uttrykket var ikke utbredt før etter 1950 og hentet metaforen fra [[Bergprekenen]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/ideas/archive/2021/01/is-america-still-the-shining-city-on-a-hill/617474/|tittel=Is America Still the ‘Shining City on a Hill’?|besøksdato=2024-03-13|dato=2021-01-01|fornavn=David|etternavn=Frum|språk=en|verk=The Atlantic}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=En skinnende by på høyden?|publikasjon=Internasjonal Politikk|doi=10.18261/ISSN1891-1757-2004-03-01|url=https://www.idunn.no/ip/2004/03/forord_en_skinnende_by_paa_hoeyden|dato=2004-07-18|fornavn=Birgitte Kjos|etternavn=Fonn|serie=|bind=62|hefte=3|sider=299–302|issn=1891-1757|besøksdato=2024-03-13}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=As a City on a Hill: The Story of America’s Most Famous Lay Sermon, by Daniel T. Rodgers|publikasjon=The English Historical Review|doi=10.1093/ehr/ceaa153|url=https://doi.org/10.1093/ehr/ceaa153|dato=2020-08-01|fornavn=Mark|etternavn=Peterson|serie=575|bind=135|sider=1024–1026|issn=0013-8266|besøksdato=2024-03-13}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Cities of Man on a Hill|publikasjon=American Political Thought|doi=10.1086/664825|url=https://www.journals.uchicago.edu/doi/10.1086/664825|dato=mai 2012|fornavn=Patrick J.|etternavn=Deneen|serie=1|språk=en|bind=1|sider=29–52|issn=2161-1580|besøksdato=2024-03-13}}</ref><ref name=":11" /> 

Massachusetts var utgangspunktet for koloniseringen av resten av New England. Rhode Island (anført av [[Roger Williams]] og [[Anne Hutchinson]]) og Connecticut ble grunnlagt av folk fra Massachusetts. Kolonien lengre sør utviklet seg primært basert på jordbruk, mens New England hadde mindre egnet jordbruksland og ble hovedsakelig handels- og industriområder. Innvandrerne dannet først og fremst byer og landsbyer rundt havnene, med skog og beiter samt private gårdsbruke rundt byene. I Sørstatene bodde plantasjeeierne mer isolert på sine farmer. I New England bodde innvandrerne relativt og dannet byer med felles kultur og institusjoner. Fiske, særlig av [[torsk]], var viktigere enn jordbruk. Området mellom de sørlige koloniene (Virginia) og New England ble først kolonisert av nederlendere ([[Ny-Amsterdam]] på [[Manhattan]]) og svensker (ved Delaware), senere (i 1664) erobret av England.<ref name=":2">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1953 | tittel = De forente staters historie | utgivelsessted = Norge | forlag = United States Information Service | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110905027 | side = }}</ref><ref name=":8">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1956 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = xx# | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022101015 | side = }}</ref><ref name=":5" /> 

De første engelske innvandrerne til Massachusetts kom fra mer begunstiget økonomisk bakgrunn enn «Mayflower»-kolonistene blant annet en del kjøpmenn fra London. I 1628 kom fortropp ledet av John Endecott til [[Salem (Massachusetts)|Salem]] der noen få kolonister allerede hadde slått seg ned. På den tiden var rundt 10 små private handelsstasjoner langs kysten av New England og pelshandlerne der var upopulære i Plymouth-kolonien fordi de soglte brennevin og våpen til de innfødte. Sommeren 1629 kom 300 nye engelske innvandrere og handelskompaniet ble besluttet flyttet fra England til kolonien. Andelene i handelskompaniet ble kjøpt og solgt som forberedelse til flytting. John Winthrop, jurist og godseier, ble valgt til guvernør for kompaniet. Winthrop var overbevist puritaner og bemerket at det var onde tider når kirken måtte flykte ut i villmarken. Winthrop kom i juni 1630 med 11 skip og 300 innvandrere til Salem.<ref name=":5" /> [[Harvard University|Harvard College]] ble etablert i 1636 som det første universitetet. Universitetet har navn etter puritanerpresten John Harvard som donerte 800 bøker.<ref name=":10" />

Dødstallene i Massachusetts var høye det første året og noen reiste tilbake til England. Skip fra England og Virginia kom med forsyninger slik at de kom seg gjennom den første vinteren. Årene etter kom det noen hundre innvandrere årlig og i 1634 ble innbyggertallet anslått till 4000. Boston ble etablert som sete for administrasjon av kolonien. Kolonistene kom ofte fra samme områder i England særlig mange kom fra [[East Anglia]]. I 1640 var antallet engelske innvandrere i Massachusetts rundt 16.000 og var den klart mest folkerike kolonien i Nord-Amerika. Da [[det engelske parlamentet]] ble samlet igjen ([[Det korte parlamentet]] ble sammenkalt i 1640 etter at [[Karl I av England|Karl I]] hadde styrt eneveldig i 11 år) ble det en pause i innvandringen.<ref name=":5" /><ref name=":11" />

Kolonien ble styrt etter handelskompaniets regler og de 12 andelseierne utepekte blant annet guvernøren. Borgerlige rettigheter i kolonien forutsatte medlemskap i en av de anerkjente menighetene. Puritanerne i Massachusetts utmerket seg med sin religiøse intoleranse. Kolonien var preget av streng religiøs konformitet og det var vanskelig å være i opposisjon til de dominerende puritanerne. Innvandrere som hadde slått seg ned i området før puritanerne ble tildels forvist. De strenge puritanerne forbød blant annet sport og moro søndager etter kirketid. Puritanerne røykte, drakk og drev sport. [[Roger Williams]] kom til Massachusetts i 1631 og kom i opposisjon til Winthrop og hans regime. Williams var den viktigste opposisjonen i Bostons tidlige fase. Williams var kritisk til behandlingen av de innfødte (deres eiendomsrett til jorden mått respekteres mente Wiliams) og ville skille kirke og stat. Konflikten endte med at Williams ble utvist og han etablerte kolonien Rhode Island.<ref name=":5" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008043004100|tittel=Rettsvesen og rettsvitenskap i U.S.A|forfatter=Eckhoff, Torstein|forlag=Akademisk forlag|side=|utgivelsesår=1953}}</ref><ref name=":11" /> 

==== Rhode Island ====
Roger Williams kom til i [[Boston]] 1631 og var der en opposisjonell og fritenker. Ledelsen (''the magistrates'') i Boston [[Massachusetts Bay-kolonien|(Massachusetts Bay-kolonien]]) ville sende ham tilbake England. Williams flyktet da i uværet midt på vinteren 1636 og søkte tilflukt hos de innfødte [[narragansett]]-folkene ved [[Narragansett Bay]]. Han kjøpte der jord av de innfødte omkring 100 kilometer sør for Boston og kalte stedet [[Providence]] (forsyn) fordi han mente at «made covenant of peaceable neighborhood with the sachems [leaders] and natives round about us» og fordi han der hadde «a sense of God's merciful providence unto me in my distress».<ref name=":02">{{Kilde artikkel|tittel=Roger Williams among the Narragansett Indians|publikasjon=The New England Quarterly|doi=10.2307/363134|url=https://www.jstor.org/stable/363134|dato=1970|fornavn=Jack L.|etternavn=Davis|serie=4|bind=43|sider=593–604|issn=0028-4866|besøksdato=2023-04-22}}</ref><ref name=":12">{{Kilde artikkel|tittel=The Essence of Exceptionalism: Roger Williams and the Birth of Religious Freedom in America|publikasjon=The Review of Faith & International Affairs|doi=10.1080/15570274.2012.683252|url=https://doi.org/10.1080/15570274.2012.683252|dato=2012-06-01|fornavn=Chris|etternavn=Seiple|serie=2|bind=10|sider=13–19|issn=1557-0274|besøksdato=2023-04-22}}</ref><ref name=":52">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052104021|tittel=En verdensmakt blir til|forfatter=Ingrid Semmingsen|forlag=Aschehoug|isbn=8203052150|side=22|utgivelsesår=1972}}</ref><ref name=":62">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072504034|tittel=Introducing the U.S.A|forfatter=Fleisher, Frederic|forlag=Gyldendal|isbn=8205052786|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1972}}</ref> 

Den fromme [[Anne Hutchinson]] ble presset ut av Massachusetts i mars 1637 og kom til et sted som ble kalt Portsmouth. Hutchinson var sentral i ''Antinomian Controversy'' som var en religiøs og politisk konflikt i [[Massachusetts Bay-kolonien]] 1636–1638. Konflikten regnes som en sentral hendelse i New Englands tidlige historie. Hutchinson agiterte for at troen alene var veien til frelse, ikke gjerninger, sosial status og det å adlyde regler slik prestene i Massachusetts preket. Hun ble anklaget for [[Heresi|kjetteri]] og forvist fra Massachusetts.<ref name="Grimberg">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081648081|tittel=Grimberg: Nord-Amerika|forfatter=Hvidtfeldt, Arild|forlag=Bokklubben|isbn=8252512046|utgivelsessted=Norge|side=147|utgivelsesår=1986}}</ref><ref name=":72">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400177|tittel=Verdensmarked og kulturmøter|forfatter=Steensgaard, Niels|forlag=Aschehoug|isbn=8203106013|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1985}}</ref><ref name=":22">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007101100045|tittel=Cappelens kvinnehistorie|forlag=Cappelen|isbn=8257409472|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1992}}</ref> Hutchinson og en del av tilhengerne hennes etablerte da [[Portsmouth, Rhode Island]] etter oppfordring fra [[Roger Williams]].<ref name="Grimberg2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081648081|tittel=Grimberg: Nord-Amerika|forfatter=Hvidtfeldt, Arild|forlag=Bokklubben|isbn=8252512046|utgivelsessted=Norge|side=147|utgivelsesår=1986}}</ref><ref name=":23">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007101100045|tittel=Cappelens kvinnehistorie|forlag=Cappelen|isbn=8257409472|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1992}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008043004100|tittel=Rettsvesen og rettsvitenskap i U.S.A|forfatter=Eckhoff, Torstein|forlag=Akademisk forlag|side=|utgivelsesår=1953}}</ref> 

Flere slike små etableringer (inkludert [[Newport (Rhode Island)|Newport]] og [[Warwick (Rhode Island)|Warwick]]) i området vokste til kolonien [[Rhode Island-kolonien og Providence-plantasjene|Rhode Island]] og senere til delstat i USA med samme navn. Williams fortalte at han håpet at den nye kolonien kunne være et tilfluktssted for personer plaget for sin «samvittighet» (det vil si sin religion) og for religiøst forfulgte. Lovboken for den nye kolonien omfattet bare verdslige forhold, ikke religion. Williams var puritansk prest og kritisk til Massachusetts kolonistenes behandling av de innfødte.<ref name=":13">{{Kilde artikkel|tittel=The Essence of Exceptionalism: Roger Williams and the Birth of Religious Freedom in America|publikasjon=The Review of Faith & International Affairs|doi=10.1080/15570274.2012.683252|url=https://doi.org/10.1080/15570274.2012.683252|dato=2012-06-01|fornavn=Chris|etternavn=Seiple|serie=2|bind=10|sider=13–19|issn=1557-0274|besøksdato=2023-04-22}}</ref><ref name=":03">{{Kilde artikkel|tittel=Roger Williams among the Narragansett Indians|publikasjon=The New England Quarterly|doi=10.2307/363134|url=https://www.jstor.org/stable/363134|dato=1970|fornavn=Jack L.|etternavn=Davis|serie=4|bind=43|sider=593–604|issn=0028-4866|besøksdato=2023-04-22}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042800065|tittel=Menneskerettenes historie|forfatter=Opdahl, Sigurd|forlag=Land og Kirke|utgivelsessted=Norge|side=16|sitat=Etter at vi hadde sluttet forlik med alle høvdinger og innfødte naboer rundt omkring, og etter at jeg hadde kalt stedet Providence (forsyn) idet jeg tenkte på Guds barmhjertige omsorg for meg i min jammer, våknet det ønsket i meg at stedet måtte bli tilfluktssted for alle som var forfulgt for sin samvittighets skyld.|utgivelsesår=1951}}</ref><ref name=":53">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052104021|tittel=En verdensmakt blir til|forfatter=Ingrid Semmingsen|forlag=Aschehoug|isbn=8203052150|side=22|utgivelsesår=1972}}</ref> Roger Williams’ utvandring fra Massachusetts til Providence regnes som en viktig hendelse i [[USAs historie]].<ref name=":63" /> Rhode Island ble sentrum for [[Baptisme|baptismen]] i Amerika på 1600-tallet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091706052|tittel=Frikirkenes historie|forfatter=Westin, Gunnar|forlag=Norsk litteraturselskap /Ansgar|isbn=8250308956|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1989}}</ref>

Rhode Island forbød i 1774 som den første delstaten slaveriet.<ref name=":10" />

==== Connecticut ====
{{se også|Connecticut-kolonien}}
[[File:The First New Haven Meeting House, New Haven Colony restored.jpg|thumb|Forsamlingshuset i [[New Haven]], omkring 1690]]
En del kolonister forlot Massachusetts Bay og slo seg ned den fruktbare dalen langs [[Connecticut (elv)|Connecticut-elva]], ofte omtalt som River Colony (elvekolonien). [[Thomas Hooker]], John Haynes og Roger Ludlow ledet en gruppe som forlot Massachusetts. De slo seg ned i [[Hartford]], Wethersfield og Windsor. Connecticut ble selvstyrt i 1639 og tok i 1665 opp i seg kolonien [[New Haven (Connecticut)|New Haven]].<ref name=":11" /><ref name=":14">{{Kilde artikkel|tittel=Law and Religion in Colonial Connecticut|publikasjon=The American Journal of Legal History|url=https://www.jstor.org/stable/24465906|dato=2015|fornavn=Scott D.|etternavn=Gerber|serie=2|bind=55|sider=149–193|issn=0002-9319|besøksdato=2024-03-14}}</ref> På 1630-tallet begynte nybyggere å vandre fra Massachusetts til den fruktbare [[Connecticut (elv)|Connecticut-dalen]], dels på jakt etter jord, dels fordi de var uenige med guvernør [[John Winthrop|John Winthrops]] styring av Massachusetts-kolonien. Det var også personlig motsetningsforhold mellom Thomas Hooker og [[John Cotton]], den ledende presten i Massachusetts.<ref name="Semmingsen" /><ref name=":04" /> 

I 1639 sluttet tre etableringer i Connecticut seg sammen og laget en serie bestemmelser, ''Fundamental Orders'', for styringen av kolonien. [[Fundamental Orders of Connecticut]] regnes som en av verdens eldste skriftlige [[Konstitusjon|forfatninger]].<ref name="Semmingsen">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052104021|tittel=En verdensmakt blir til|forfatter=Ingrid Semmingsen|forlag=Aschehoug|isbn=8203052150|side=22|utgivelsesår=1972}}</ref><ref name=":04">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704023|tittel=USA og Canada|forfatter=Lundstøl, Sigrun Riedel|forlag=Faktum|isbn=8254002320|utgivelsessted=Norge|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> I USA nevnes Connecticut-dokumentet som den eldste forløperen for [[USAs grunnlov]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Thomas Hooker and the Democracy of Early Connecticut|publikasjon=The New England Quarterly|doi=10.2307/359584|url=https://www.jstor.org/stable/359584|dato=1931|fornavn=Perry Gilbert|etternavn=Miller|serie=4|bind=4|sider=663–712|issn=0028-4866|besøksdato=2024-03-14}}</ref> Hooker holdt 31. mai 1638 en preken om prinsipper for styreform og dette påvirket de som deretter forfattet Connecticuts forfatning. Roger Ludlow antas å ha vært hovedforfatter. De første engelske kolonistene i Connecticut var puritanere og kirkesamfunnet hadde såkalt ''congregational'' organisering. Kirken er ikke konkrer nevnt i forfatningen, men det var i realiteten [[statskirke]].<ref name=":14" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=On Some Early Aspects of Connecticut History|publikasjon=The New England Quarterly|doi=10.2307/361992|url=https://www.jstor.org/stable/361992|dato=1944|fornavn=Charles M.|etternavn=Andrews|serie=|bind=17|hefte=1|sider=3–24|issn=0028-4866|besøksdato=2024-03-14}}</ref>

==== New Hampshire ====
I 1623 ble det etablert en liten fiskelandsby og da fantes fra før rundt 3000 innfødte.<ref name=":16">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/New-Hampshire-state/History|tittel=New Hampshire - Colonial, Revolution, Lakes {{!}} Britannica|besøksdato=2024-03-18|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> Kolonistene ga i 1629 kolonien navn etter [[Hampshire]] i England.<ref name=":04" /> New Hampshire regnes som den tredje eldste engelske kolonien etter Virginia og Massachusetts.<ref name=":18" /> New Hampshire ble fra 1641 til 1679 styrt som del av Massachusetts. I 1679 ble New Hampshire en egen provins under den engelske kronen. Det var stadig strid med New York og Massachusetts om delområdet som senere ble Vermont.<ref name=":16" />

==== Maine ====
Ved uavhengigheten fra Storbritannia var det nordlige Massachusetts (District of Maine) den nordligste delen av de 13 koloniene som gjorde opprør.<ref name=":18">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011607139|tittel=Amerika|forfatter=Cooke, Alistair|forlag=Bokklubben|isbn=8252503853|side=|utgivelsesår=1975}}</ref> Før 1820 var District of Maine en del av Massachusetts. [[1812-krigen]] styrket Maines ambisjoner om å bli egen stat og i 1819 ble det utarbeidet utkast til forfatning for delstaten.<ref>Tolles, B. F. (1971). [Review of ''Maine Becomes a State: The Movement to Separate Maine from Massachusetts, 1785-1820'', by R. F. Banks]. ''The New England Quarterly'', ''44''(2), 344–346. <nowiki>https://doi.org/10.2307/364550</nowiki></ref> Maine ble i 1820 USAs 23. delstat etter at [[Missourikompromisset|Missouri-kompromisset]] ga Maine og [[Missouri]] adgang til unionen. Slaveri ble samtidig forbudt nord for 36 grader og 30 minutter nordlig bredde (med unntak av Missouri).<ref name=":17">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071705134|tittel=Verdens historie i årstall|forfatter=Thuesen, Nils Petter|forlag=Orion|isbn=8245805173|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=2002}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt130jf4x|tittel=1816: America Rising|etternavn=Skeen|fornavn=C. Edward|dato=2003|utgiver=University Press of Kentucky|isbn=978-0-8131-2271-7|utgave=1}}</ref> Dette kompromisset gjorde Missouri til en [[slavestat]] og Maine til en fri stat; på den måten ble balansen mellom slavestater og frie stater i union opprettholdt.<ref name=":18" /> I juli 1819 stemte Maines innbyggere med overveldende flertall for adskillelse fra Massachusetts.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Maine and Missouri Crisis: Competing Priorities and Northern Slavery Politics in the Early Republic|publikasjon=Journal of the Early Republic|url=https://www.jstor.org/stable/24486789|dato=2013|fornavn=Matthew|etternavn=Mason|serie=4|bind=33|sider=675–700|issn=0275-1275|besøksdato=2024-03-18}}</ref>

==== Vermont ====
De første europeiske bosetterne var franske og det er mange franske stedsnavn.<ref name=":04" /> Vermont-territoriet  var omstridt og ble i 1791 opptatt i unionen som delstat nummer 14. Vermont forbød slaveri før USA ble dannet.<ref name=":10" />

==== Dominion of New England ====
[[File:Sir Edmund Andros RI State House.jpg|thumb|Edmund Andros (1637-1714)]]
I 1686 etablert [[Jakob II av England|Jakob (James) II]] [[Dominion of New England]] som en administrativ enhet. Denne omfattet selve New England og store deler av [[Midtkoloniene|Middle Colonies]] inkludert [[New York]]. Formålet var å styrke koloniene mot franskmenn i nord og området ble styrt av [[Edmund Andros]]. Andros provoserte blant annet New England med å bruke kirkene til anglikanske gudstjenester og oppmuntret til feiring av [[jul]] (noe puritanerne anså som [[Hedenskap|hedensk]]). Ved [[Den ærerike revolusjon]] i 1688 ble Jakob II avsatt og [[Vilhelm III av England|Vilhelm av Oranjen]] ble konge av England. Puritanerne tok Andros til fange og sendte ham til London.<ref name=":11" />

Et nytt "fribrev" (charter) ble i 1691 satt for Massachusetts med Plymouth og Maine innlemmet. Stemmerett ble knyttet til eiendom og ikke til medlemskap i trossamfunn.<ref name=":11" /><ref name=":17" />

[[Hekseprosessene i Salem]] ble gjennomført i 1692 og 20 kvinner ble hengt.<ref name=":11" />