Redigerer Nertsjinsktraktaten (avsnitt)

==Kontekst==
[[Fil:Qing Dynasty 1820.png|miniatyr|Qing-Kina på sitt største (1820), - i nordøst ifølge Nertsjinsktraktaten]] 
Avtalen kan innordnes i den kinesiske [[Kangxi-keiseren]]s flerfasetterte utenrikspolitikk, som også ble fulgt opp av [[Qianlong-keiseren]]. Det var viktig for mandsjukeiserne både å konsolidere sin myndighet i selve Kina, temme og ufarliggjøre folkegrupper i randområdene, utvide riket landverts, og skape gode handels- og dominansforhold i oversjøiske områder. 

I nærområdene bedrev keisermakten en til tider militant underkastelsespolitikk. Grensene ble stadig ekspandert utover fra de kinesiske kjerneområder. Med unntak av  [[Taiwan]] (som ble erobret i 1683) var ekspansjonen landverts. Den mest dramatiske ekspansjonen kunne ikke komme i gang for alvor før grensen mot russerne var sikret - det var underkuelsen av khanatet [[Dzungaria]], som skjedde med stor brutalitet over mange tiår etter at Nertsjinsktraktaten hadde sikret nordgrensene. Mens temaet vis-à-vis russerne var diplomati, og innover og rundt Kina kraftfull og militant ekspansjon, var det langs de østasiatiske kyster handel og tributtsystemer.