Redigerer Nero (avsnitt)

=== Tidlige styre ===
Neo ble keiser i 54, seksten år gammel. Det gjorde ham til den yngste enekeiser fram til [[Heliogabalus]] ble keiser fjorten år gammel i 218. De første fem årene av Neros styre ble skrevet av [[Trajan]] som ''Quinquennium Neronis''; tolkningen av denne frasen har vært en del av akademisk debatt.<ref>Malitz (2005), s. 17.</ref> Som farao av Egypt tok Nero den kongelige tittelen Autokrator Neron Heqaheqau Meryasetptah Tjemaahuikhasut Wernakhtubaqet Heqaheqau Setepennenu Merur («Keiser Nero, hersker av herskere, valgt av [[Ptah]], elsket av [[Isis]], den solid bevæpnete som rammer utenlandske land, seierrik for Egypt, hersker av herskere, valgt av [[Nun]] som elsker ham.»)<ref>[https://pharaoh.se/roman-emperor/Nero «Nero»], ''The Royal Titulary of Ancient Egypt''</ref>

Neros lærer, Seneca, forberedte hans første tale til [[Romersk senat|det romerske senatet]]. I løpet av talen snakket Nero om å «fjerne det dårlige fra tidligere regime».<ref name="Malitz_16"> Malitz (2005), s. 16.</ref>  Den britiske historikeren Howard Hayes Scullard har skrevet at «han lovte å følge Augustins modell i sitt styre, gjøre slutt på alle hemmelige rettssaker ''intra cubiculum'', fjerne all korrupsjon med favoritter og frimenn ved hoffet, og framfor alt å respektere privilegiene til senatet og de enkelte senatorene.»<ref>Scullard (2011): ''From the Gracchi to Nero'', s. 257</ref> Hans respekt for senatets selvstyre, som skilte ham fra Caligula og Claudius, ble godt mottatt av senatet.<ref>Malitz (2005), s. 18.</ref>

Neros mor Agrippina styrte via sin sønn.<ref name="Scullard_257"> Scullard (2011), s. 257</ref> Hun styrte hensynsløst og fikk myrdet sine politiske rivaler: Domitia Lepida, tanten som Nero hadde bodd hos mens Agrippina var forvist; og [[Tiberius Claudius Narcissus|Narcissus]], en av frimennene som utgjorde kjernen i hoffet under Claudius.<ref name="Scullard_257"/> En av de første myntene som ble preget under Nero viser portrettet av Agrippina på myntens advers; vanligvis var den siden reservert for et portrett av keiseren. Senatet tillot også to [[liktor]]er under offentlige opptredener, en æresbevisning som var vanligvis begrenset til kun magistrater og Vestalis Maxima, den fremste blant [[vestalinnene]].<ref name="Malitz_16"/> I 55 fikk Nero fjernet Agrippinas allierte, [[Marcus Antonius Pallas]], fra hans posisjon med finansene. Om Agrippinas dårligere forhold til Nero mente Shotter at «hva Seneca og Burrus antagelig så på som relativt harmløst hos Nero — hans kulturelle interesser og hans seksuelle affære med slavejenta Claudia Acte — var hennes tegn på at hennes sønns farlige frigjøring av seg selv fra hennes innflytelse.»<ref name="Shotter_12"> Shotter (2012): ''Nero'', s. 12. </ref> Mens Nero var involvert med Claudia Acte ble Agrippina forvist fra hoffet da hun begynte å kultivere et forhold til hans hustru Octavia.<ref name="Scullard_257"/>

Jürgen Malitz mener at de antikke kildene ikke gir noe klart grunnlag for å evaluere graden av Neros personlige deltagelse i politikken i de første årene av sitt styre. Politikken som var uttrykkelig tilskrevet Nero var «velmente, men inkompetente innfall» som Neros mislykkede initiativ på å avskaffe skattene i 58. Forskere har generelt kreditert Neros rådgivere Burrus og Seneca med den administrative suksess i disse årene. Malitz konkluderte med at i senere år hadde Nero panikk når han måtte ta beslutninger på egen hånd i tider med krise.<ref>Malitz (2005), s. 19.</ref>