Redigerer Nasjonalromantikken (avsnitt)

==== Poetisk svermeri ====
I poetisk svermeri, gjerne båret oppe av den poetiske realismen, finner man diktere som [[Welhaven]] og [[Andreas Munch]]. Man er opptatt av naturen, hyller den inn i mystikk, svermer for det norske bygdelivet, men mener samtidig at det i sin umiddelbarhet ikke er dannet nok – kunsten må foredles. Mange av de ledende forfatterne i nasjonalromantikken var tilknyttet «troppen» eller [[Intelligenspartiet]]. Dette gjaldt også [[Vinje]] i unge år.

Da [[Henrik Ibsen]] oppførte skuespillet ''Sancthansnatten'' i [[Bergen]] i [[1852]]  ble det svært dårlig mottatt, og Ibsen satte aldri opp stykket igjen. Som en konsekvens av disse holdningene skrev [[Ivar Aasen]] en artikkel om ''Norskhed og [[dannelse]]''. Dette var åpenbart to ulike størrelser, konkluderte Aasen. Nasjonalromantikken synliggjorde dermed også en ganske uoverstigelig ''[[kulturkløfta|kulturkløft]]'', som skulle komme til å være et kulturpolitisk problem i Norge til langt opp i nyere tid (jmfr. språkstriden).