Redigerer Napoleonskrigene (avsnitt)

== Napoleons fall 1812–1815 ==
[[Fil:Husaren Völkerschlacht bei Leipzig.jpg|thumb|[[Folkeslaget ved Leipzig]] ]]

Etter fem ukers venting i Moskva, ble franskmennene tvunget til å trekke seg tilbake vestover. Retretten ble et av krigshistoriens største nederlag. Forfulgt av den russiske hæren tok de seg fram gjennom øde områder. I tillegg kom den russiske vinteren uvanlig tidlig og ble spesielt kald og bitter. Den franske arméen ble beseiret av general vinter. Av de 600&nbsp;000 mennene Napoleon førte inn i Russland sommeren 1812, vendte knapt 10&nbsp;000 hjem.

Til tross for katastrofen i Russland var keiseren raskt på bena igjen. En ny fransk armé ble utrustet og i [[1813]] kjempet den med suksess i Tyskland. Preussen sluttet seg raskt til den nye koalisjonen mot Frankrike, og Østerrike sluttet seg til senere. Den [[16. oktober|16.]]-[[19. oktober]] [[1813]] sto [[folkeslaget ved Leipzig]], der Napoleon tapte stort mot den voksende allierte overmakten.

I [[1814]] ble krigen ført inn på fransk territorium. Sørfra rykket briter og spanjoler frem over [[Pyreneene]]. Utenfor [[Paris]]' porter forsvarte Napoleon seg med sin siste tropper i en desperat kamp, men ble til slutt tvunget til å se nederlaget i øynene. Den [[31. mars]] 1814 marsjerte de allierte med [[Tsar Alexander I av Russland|tsar Alexander]] i spissen inn i Paris, og den [[6. april]] [[abdikasjon|abdiserte]] Napoleon i [[Fontainebleau]]. Napoleon ble landsforvist til øya [[Elba]] utenfor [[Italia]]s kyst.

Den [[1. mars]] [[1815]] steg Napoleon igjen i land i Frankrike og innledet [[de hundre dagene]]. Han tok raskt makten i Paris og utrustet en ny armé. I [[slaget ved Waterloo]] den [[18. juni]] 1815, lyktes  britene under [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|Wellington]] og [[Preussen|prøysserne]] under [[Gebhard Leberecht von Blücher]] å beseire Napoleon i et siste legendarisk slag. Napoleon ble tvunget til sin andre abdikasjon og ble sendt i fangenskap til øya [[St. Helena]] i [[Atlanterhavet]].

Av de sekundære konfliktene under napoleonkrigene hører blant annet den britisk-amerikanske [[1812-krigen]] og den russisk-svenske krigen i 1808–1809, den såkalte [[finskekrigen]] og den siste [[Krigen med Sverige 1814|norsk-svenske krigen]] i 1814. Nevnes kan også slaveopprøret på [[Haiti]] i 1802–1804, inspirert av [[den franske revolusjon]].