Redigerer Nahuatl (avsnitt)

===Moderne tid===
[[Fil:Nahuatl in Mexico.svg|thumb|Utbredelse av nahuatl i Mexico. Antall talere per delstat.]]
De siste århundrene har situasjonen til de indianske språkene blitt stadig mer ustabil, og antall talere av så å si alle indianske språk har sunket. Selv om det totale antallet nahuatltalere faktisk har steget de siste hundre årene, har prosentandelen av indiansk befolkning blitt marginal i Mexico. I [[1895]] ble nahuatl snakket av over 5&nbsp;% av den meksikanske befolkningen. I [[2000]] hadde denne andelen falt til 1,49&nbsp;%. På grunn av denne nedgangen kombinert med den store utflyttingen fra landsbygda til større byer og til [[USA]], advarer noen lingvister om at språket kan dø ut.<ref>Se for eksempel Rolstad (2002), ''passim''</ref> I dag snakkes nahuatl mest på landsbygda av fattige indianske jordbrukere.<ref>Ifølge Det meksikanske statistiske instituttet [[INEGI]] arbeider 51&nbsp;% av nahuatltalerne i landbrukssektoren, og seks av ti har ingen inntekt eller de har en inntekt lavere enn minimumslønna; se INEGI (2005), s. 63-73.</ref>

Siden starten av [[1900-tallet]] fram til nylig fokuserte utdanningsmyndighetene i Mexico på «hispanifisering» av de indianske samfunnene og underviste dem kun på spansk.<ref>Suárez (1983), s. 167</ref> Resultatet av dette er at det i dag ikke fins noen gruppe nahuatltalere med et generelt høyt nivå på skriftlig nahuatl,<ref>Suárez, (1983), s. 168</ref> mens nivået deres på spansk også ligger mye lavere enn det nasjonale gjennomsnittet.<ref>INEGI (2005), s. 49</ref> Nahuatl snakkes allikevel av nærmere halvannen million mennesker, hvorav 14,9&nbsp;% er [[Enspråklighet|enspråklige]].<ref>Se INEGI (2005), s. 35. I denne analysen regner man enspråklige som dem som ikke snakker spansk. Det er mulig at noen av disse snakker flere varianter av nahuatl eller andre indianske språk.</ref> Nahuatl som helhet er ikke umiddelbart truet, men noen av variantene står i stor fare for utryddelse, mens andre døde ut på slutten av 1900-tallet.<ref>Se Lastra de Suárez (1986), og Rolstad (2002)</ref>

Nylige vedtak fra den meksikanske regjeringen har krevd etablering av tospråklige skoler hvor i alle fall en del av undervisningen skal foregå på nahuatl. Selv om det fremdeles er problemer, blant annet mangel på lesebøker på enkelte varianter av nahuatl, er man i det minste på vei mot bedre leseferdigheter på nahuatl og mer utbredt bruk av språket i skriftlig form. ''Ley General de Derechos Lingüísticos de los Pueblos Indígenas'' («Den generelle loven om de indianske folkas lingvistiske rettigheter»), som ble vedtatt 13. mars [[2003]], godkjenner alle indianske språk i Mexico, inkludert nahuatl, som «nasjonalspråk», og gir indianske folk rettigheten til å bruke språkene på alle områder i det offentlige og det private liv.<ref>{{Kilde www|url=http://www.inali.gob.mx/ind-leyes.html |tittel=Presentación de la Ley General de Derechos Lingüísticos de los Pueblos Indígenas |utgiver=Instituto Nacional De Lenguas Indígenas |språk=spansk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080317120048/http://www.inali.gob.mx/ind-leyes.html |arkivdato=2008-03-17 }}</ref> Myndighetene sponser også kringkasting på nahuatl på [[Nasjonal kommisjon for indianske folks utvikling|CDIs]] radiostasjoner.

I februar [[2008]] startet guvernøren i [[Mexico by]], [[Marcelo Ebrard]], en kampanje for at alle offentlig ansatte, deriblant politikerne selv, skal lære nahuatl. Ebrard uttalte at han ville fortsette å institusjonalisere nahuatl, og at det er viktig for Mexico å huske sin historie og sin tradisjon.<ref>{{Kilde www|forfatter=Mica Rosenberg - Reuters |dato=2008-02-22 |tittel=Mexico City mayor wants to revive Aztec language |url=http://www.signonsandiego.com/news/mexico/20080222-1333-mexico-language-.html |format=nettutgave |verk=[[The San Diego Union-Tribune]]|utgiver=[[Copley Press]] |besøksdato=08.04.2008}}</ref>