Redigerer Mytografi (avsnitt)

== Universale myteteorier ==
Den gamle ide av en ''universell'' myteteori, spottet og hånet av [[Voltaire]], er i moderne tid hovedsakelig fremmet av alene av [[Joseph Campbell]]. Det er skrevet mange bøker på [[1600-tallet]] med den hensikt å forklare alle myter, men Voltaire hånte en [[Kristendom|kristen]] myteteori mens Campbell fremmet en psykologisk.

I tiden før [[opplysningstiden]] var filosofer som Voltaire interessert i å gjendrive eller fordrive myter, ikke å forklare deres eksistens. Mens den grunnleggende forståelse i Vesten ble beskrevet av kristendommen i alle områder av studiet ble begrepet mytografer referert til en som forsøkte å forklare [[Hedendom|hedenske]] myter som unøyaktige gjengivelser av hendelser i ''[[Det gamle testamente]]'' eller med overlegg å endre dem. Noen av forklaringsteoriene fra klassisk tid ble også benyttet, slike som [[apoteose]] av en lokal [[helt]].

Da [[sosialvitenskap]] etterhvert ble et eget fag og forståelsen av at tankemønstre til mennesker kan endres over historisk tid bleknet denne interessen. Det er fortsatt mulig å tenke slike tanker, og de som gjør det kan utarbeide dem noe, men i dagens akademiske verden blir de ikke tatt seriøst.

Kanskje det siste verket som benyttet seg av denne tidligere bruken av begrepet mytografi var [[George Eliot]]s roman ''Middlemarch''. Romanens [[fiktiv]]e hovedfigur Casaubon var involvert i et sådant prosjekt på midten av 1800-tallet. Fortellingen beskriver en kvinne som viste seg å ikke være i stand til avslutte prosjektet etter hans død og oppga det. Casaubons figur er en satire på akademisk pedanteri og [[hybris]] (hovmod eller overmot).