Redigerer Mytilene (avsnitt)

== Arkeologi ==
[[Fil:Lesbos Mytilene01.JPG|thumb|Katedralen i Mytilene]]
[[Fil:Lesbos Mytilene Fort11.JPG|thumb|Utsyn over festningen.]]
[[Fil:Mytilini dimos.png|thumb]]
[[Fil:DE_Mytilinis.svg|thumb|Kommuneområdet]]
[[Arkeologi]]ske undersøkelser i Mytilene kom i gang på slutten av [[1800-tallet]] da [[Robert Koldewey]] (som senere gjorde utgravninger i [[Babylon]]) og en gruppe [[Tyskland|tyske]] kollegaer tilbrakte mange måneder på øya. Betydningsfulle undersøkelser kom likevel ikke i gang før på midten av [[1920-tallet]] da mye av det gamle teateret ble avdekket på fjellsiden i den vestlige delen av byen. I henhold til [[Plutark]] var dette inspirasjonen for [[Pompeius]]' teater i Roma i 55 f.Kr., det første faste teater av stein i Roma. Påfølgende arkeologiske undersøkelser fra [[1950-tallet]] og fram til utpå [[1970-tallet]] avdekket mer av teateret, inkludert en romersk omforming til en [[gladiator]]arena. Andre undersøkelser i byen avdekket steder som ble datert tilbake til tidlig [[bronsealder]], men det meste var fra [[Hellenisme|hellenistisk]] og romersk tid. Av særlig interesse var en stor ''[[stoa]]'', en overdekket søylehall, på over hundre meter land ved nordhavnen i byen. Det er åpenbart at Mytilene ble omformet etter et byplanleggingsnett utformet av eller i henhold til den romerske arkitekt [[Vitruvius]].

De arkeologiske undersøkelsene som ble utført mellom [[1984]]–[[1994]] i [[Festning|middelalderfestningen]] i Mytilene<ref>University of British Columbia, Canada, ved Caroline og Hector Williams</ref> avslørte et tidligere ukjent helligdom for [[Demeter]] og [[Kore]] fra tidlig hellenistisk tid og et gravkapell for [[Gattelusi]], en middelalderfamilie fra [[Genova]] som hersket over nordlige [[Egeerhavet]] fra midten av [[1300-tallet]] og utpå [[1400-tallet]]. Helligdommen for Demeter besto av fem altre for ofringer til henne og hennes datter Kore, og senere også til [[Kybele]], den store [[modergudinne]]n i [[Anatolia]]. Blant oppdagelsene var tusener av oljelamper, statuetter i [[terrakotta]], fuglevekter og andre dedikasjoner for gudinnene. Tallrike dyrebein, særlig fra smågriser, ble også funnet. Kapellet for sankt Johannes tjente som kirke for festningen og som gravsted for familien Gattelusi. Etter at osmanerne erobret byen i [[1462]] ble kapellet omformet til en [[moské]] og ødela mange av gravene, men en del har blitt værende. Det store [[jordskjelv]]et i februar [[1867]] ødela bygningen hinsides bevarelse og den ble revet. Tyrkerne bygget en ny moské over [[Ruiner|ruinene]] som erstatning senere på 1800-tallet.

Andre utgravninger som ble utført i nærheten av nordhavnen i byen avdekket et sted med lag fra flere perioder og med levninger fra en sen osmansk gravlund<ref>Inkludert en [[vampyr]]grav hvor en middelaldrende mann hadde fått slått 20 cm lange nagler gjennom nakken, midjen og anklene.</ref> og en betydelig romersk bygning konstruert rundt en søylebesatt gårdsplass (muligens et vertshus og [[bordell]] i dens siste fase på midten av 300-tallet e.Kr. Det var også levninger fra hellenistiske strukturer og rester fra ulik småindustri som [[keramikk]], statuetter, veving og farging av tøy, metallarbeid i bronse og jern.

En seksjon av en bymur fra sen antikk tid som gikk over utgravningsstedet lå så nær til kanalen og betydelige levninger fra to [[molo]]er som beskyttet den store nordhavnen er fortsatt synlig i sjøen. Disse beskyttet den tidligere kommersielle havnen i byen, men er i dag et stille sted med kun noen få lokale fiskebåter.<ref name="Barrett"> Matt Barrett: [http://www.lesvos.com/mytilini.html Mytilini, Lesvos]</ref>

Byen har to utmerkede arkeologiske museum, et ved sørhavnen i det gamle herskapshuset og det andre to hundre meter lengre nord i en stor nybygd bygning.<ref name="Barrett" /> Det første inneholder rike levninger fra bronsealderen fra [[Thermi]], et sted nord for Mytikene som ble utgravd av britiske arkeologer på 1930-tallet foruten også en omfattende utstilling av keramikk og statuetter. Det har også oldtidsinskripsjoner, arkitektoniske stykker, og mynter. Det sistnevnte museum er særlig rik på [[mosaikk]]er og statuer, blant annet et berømt senromersk mosaikkgulv fra «Huset Menander» med scener fra skuespillene til den athenske dramatikeren [[Menander]] fra 300-tallet f.Kr. Det er også mosaikker og funn fra andre romerske herskapshus som ble utgravd av det arkeologiske institutt i Athen under ledelse av arkeologen Aglaia Archontidou-Argyri.