Redigerer Musene (avsnitt)

== Musene i mytene ==
[[Fil:Muse reading Louvre CA2220.jpg|thumb|upright|En muse leser en skriftrull, kanskje [[Kleio]]. Attisk rødfigur på [[lekythos]] fra Boiotia, ca. 435-425 f.Kr. (Louvre, Paris)]]
I henhold til [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] på slutten av [[100-tallet]] e.Kr. i hans bok ''Beskrivelse av Hellas'',<ref>Pausanias: ''Description of Greece'' 9.29.1.</ref> var det tre opprinnelige muser, dyrket ved fjellet [[Helikon]] i [[Boiotia]]: [[Aoide|Aoidē]] («sangen» eller «stemmen»); [[Melete (mytologi)|Meletē]] («praksis» eller «anledning»); og [[Mneme|Mnēmē]] («minnet» eller «erindring»). Til sammen utgjorde disse tre formene de fullstendige betingelsene for poetiske kunst i kultpraksisen. I [[Delfi]] ble de tre musene også dyrket, men med andre navn: [[Nete|Nētē]], [[Mese|Mesē]], og [[Hypate|Hypatē]], og som ble utpekt som navnene til de tre strengene på oldtidens fremste musikkinstrument, [[lyre]]n. Alternativt ble de senere kalt for Kēphisó, Apollonis, og Borysthenis, navn som indikerte at de var døtre av Apollon.

I en senere tradisjon ble det anerkjent fire muser: Thelxinoē, Aoedē, Arkhe, og Meletē, etter sigende døtre av Zevs og [[Plusia]] eller av Uranos.

I en myte er musene dommere i en kappestrid mellom Apollon og satyren [[Marsyas]]. De samlet også sammen stykkene av det døde legemet til [[Orfeus]], sønn av [[Kalliope]], og gravla stykkene. De blindet [[Thamyris]] for hans [[hybris]] i å utfordre dem i en kappestrid.