Redigerer Murbyen Sandefjord (avsnitt)

==Bygningsloven av 1896 preget regulering og bebyggelse==

Bygningsloven for landets byer av 1896<ref>''Lov 27. juli 1896 om bygningsvesenet for landets byer udenfor Kristiania, Bergen og Trondhjem''., se under Litteratur.</ref> ga rammer for byplanen og bebyggelsen som gjorde den lik de sentraleuropeiske forbildene, [[Berlin]], [[Hamburg]] og andre. Loven var felles for alle byer unntatt Kristiania, Bergen og Trondheim, som hadde egne bygningslover. Sandefjord bystyre hadde i 1891 ment at 1845-loven (som ble avløst av 1896-loven), med de skjerpelser som var vedtatt senere, var «fullkomment streng nok», og utkastet av 1891 til ny bygningslov var så strengt for småbyene at det var «i sin Helhed uantageligt».<ref>Oth.Prp. Nr. 1 1893 ''Ang. Udfærdigelse af en Lov for Bygningsvæsenet'', Sandefjord bystyres høringsuttalelse referert i bilag side 4.</ref>

Etter en brann skulle reguleringskommisjonen, selv om det forelå en reguleringsplan, overveie om det burde gjøres forandringer for å oppfylle lovens krav, het det i lovens § 6. Kommunen kunne ekspropriere og pålegge avståelse av areal for å gjennomføre den nye reguleringen (§ 10–15).

Bebyggelsen ble nokså stramt regulert, slik at lovens krav preget det nye bysentrum:
*Gatene skulle være rette og åpne i begge ender, og minimum 12,5 meter brede. Etter vedtaket i april var det bare Kirkegata med sin bredde 18 meter og Jernbanealleen med 15,25 meter som avvek fra minimumsbredden. De øvrige gatene ble 12,50 meter og alle nye gater ble rette. Chr. Hvidts plass ble gjort større ved at hjørnet mot Storgaten ble brukket i mye større lengde enn foreslått av Næser.<ref name="Sandefjords Blad, 28. april 1900"/>
*Kvartalene skulle ikke ha sider lengre enn 100 meter og ikke ha større areal enn 4000 kvadratmeter (§ 7). Dette skapte en fotgjengervennlig by det er lett å ferdes i.
*Bygninger mot gate eller offentlig plass skulle oppføres i gatelinjen (§ 8). Byen fikk jevne fasaderekker.
*Nye bygninger kunne ikke ha større høyde til takgesims enn 18 meter eller samme som gatebredden, hvis denne var mindre (§ 20). I Sandefjords murby ble byggehøyde gjennomgående to og tre etasjer. I 1910 var det ingen hus (verken mur- eller trehus) i byen med fire etasjer der det bodde folk fast, og antallet med tre etasjer var 20. De fleste bygningene var lavere: 175 med to etasjer og 280 med en etasje. Antall forretningsgårder og andre næringsbygg uten leiligheter er oppgitt å være 64, og etasjetall for disse er ikke oppgitt.<ref>''Folketællingen i Norge 1 December 1910. Tredje hefte. Bebodde hus og husholdninger''. Norges offisielle statistik, V. 188. Det Statistiske Centralbyraa, 1913, side 23 og 62.</ref>
*Gavl mot gate var tillatt (§ 20), og en del brukt i Bergen, men sjelden i [[Murbyen (Oslo)|Kristiania (Oslo)]]. Gavlen ble brukt som et arkitektonisk element i jugendstilen, i Sandefjord blant annet på Jernbanealleen 29, som også fikk [[Mansardtak]] senere, og nr. 32.
*Hovedinngang skulle være minst 1,10 meter bred og det skulle være kjøreport når det fantes side- eller bakbygning på tomten (§ 36).
*[[Balkong]]er til alle gater var tillatt når gaten var minst 15 meter bred og til offentlig plass (§ 45). Det skulle innebære at balkonger og karnapper bare var tillatt mot Jernbanealleen, Kirkegata og plasser og parker, som Kongens gate 10 mot Byparken. Men det finnes flere balkonger i 12 meter brede gater, som Storgata 10 og 12. 
*Henge[[karnapp]] var tillatt i samme tilfeller som balkong. Hjørnekarnapp finnes på markante bygninger som Kirkegata 8 og Chr. Hvidts plass 3 (Halvorsens konditori), karnapp midt på fasade blant annet på Kongens gate 15.
*Brutt hjørne, i 3 meters bredde med like vinkler, var påbudt mot gate og offentlig plass. Der et brudt hjørne var buet, skulle buen ikke stikke mer enn 50&nbsp;cm frem (§ 54). Dette er et kjent trekk i murbyer, og hjørneflaten er ofte brukt til butikkinngang. Trapper ut i gaten, ofte fra butikker, måtte ikke ha skarpe kanter eller stikke mer enn en meter ut fra vegg og ikke ha større høyde enn seks tideler av lengden ut fra vegg (§ 39).
*Helt hvit farge var ikke tillatt på bygninger mot gate og offentlig plass, og puss måtte være kalkpuss (§ 56).
*Byggetillatelser falt bort etter ett år (§ 16). Sammen med forsikringsutbetalinger, som dekket tap, og oppgangstider, bidro dette til at gjenoppbyggingen gikk raskt.
*Bygningsloven av 1896 gjaldt i byen og et 200 meter bredt byggebelte utenfor (§ 88). Det er ikke kjent at byggebeltet fikk stor betydning i Sandefjord.

<gallery mode="packed">  
File:Kongens gate Sandefjord sett fra Kirkegata.jpg|Kongens gate sett fra Kirkegata. Tre etasjer og 12 meter bredde gir intime byrom og akseptable lysforhold. På 2000-tallet har fotgjengerne tatt tilbake overtaket i bygaten.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Sandefjord kirke1.JPG|Kirkegata med større bredde og allé, som skaper preg av hovedgate.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Kongens gate 9 Sandefjord.jpg|Kongens gate 9 med balkong og gavloppbygg, og kjøreport til venstre.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Kongens g 15 Sandefjord.jpg|Kongens gate 15 med karnapp med altan i tredje etasje, og gavler mot gate.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Jernbanealleen 21 og Rådhusgata til høyre.jpg|Jernbanealleen 21 med gavloppbygg, Mansardtak og butikkinngang på hjørnet. Rådhusgata til høyre.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Kongens gate 16 Sandefjord.jpg|Kongens gate 16, butikkinngang i det brutte hjørnet, en typisk utforming av forretningsgård rundt 1900.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Kongens gate i Sandefjord sett vestover fra Storgata.jpg|Kongens gate sett fra Storgata, balkonger på hjørne og langsider.{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>