Redigerer Moskva (avsnitt)

== Historie ==
De første referanser til Moskva kan dateres tilbake til [[1147]], da [[Jurij Dolgorukij]] oppfordret fyrsten av [[Novgorod|Republikken Novgorod]] til å komme til ham, da byen var en liten provinsby.<ref>{{Kilde www|url=http://faculty.oxy.edu/richmond/csp8/history_of_moscow.htm |tittel=History of Moscow |språk=en |verk=Undervisningsmateriale om Moskvas historie fra Occidental College |forfatter=Walter Comins-Richmond |dato=2007-12-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060517163858/http://faculty.oxy.edu/richmond/csp8/history_of_moscow.htm |arkivdato=2006-05-17 }}</ref> Ni år senere, i [[1156]], beordret fyrst Jurij Dolgorukij at det skulle bygges en tremur rundt Moskva.<ref name="golden-ring">{{Kilde www|url=http://russia.nypl.org/events/Kremlin.html |tittel=Kremlin |språk=en |utgiver= The New York Public Library |dato=2006-07-03}}</ref> I perioden [[1237]]&ndash;[[1238]] brente [[Mongolia|mongolene]] ned byen og drepte innbyggerne. Moskva kom over dette og ble hovedstad i et selvstendig fyrstedømme i [[1327]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.moscow-city.ru/download/source/Golden_Ring_Engl.pdf/8-11.pdf |tittel=Along the Moscow Golden Ring |utgiver=Moscow Tourist Information center |dato=2006-07-05 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060723084926/http://www.moscow-city.ru/download/source/Golden_Ring_Engl.pdf/8-11.pdf |arkivdato=2006-07-23 }}</ref> Byens gode plassering ved [[Volga]]elva gjorde at byen kunne utvikle seg.
[[Fil:The Spasskaya Tower, Moscow, Russia.jpg|thumb|200px|left|[[Spasskaja-tårnet]] (bygget i 1491) i regjeringspalasset [[Kreml (Moskva)|Kreml]].]]
Under [[Ivan I av Russland|Ivan I]] erstattet Moskva byen [[Tver]] som hovedstad i [[Vladimir-Suzdal]] og ble eneinnsamler av [[skatt]] for de mongolske herskerne. Ved å betale en høy tributt fikk Ivan et viktig gode fra [[khan]]en. Motsatt av andre fyrstedømmer ble Moskva ikke delt mellom hans sønner, men ble overdratt til den eldste. I [[1380]] ledet fyrst [[Dmitrij Donskoj]] av Moskva en forenet russisk hær til en viktig seier over mongolene i [[slaget ved Kulikovo]]. Etter slaget fikk Moskva en ledende rolle i befrielsen av Russland fra mongolsk overherredømme. I [[1480]] vant [[Ivan III av Russland|Ivan III]] endelig frihet fra [[tatarer]]nes kontroll ved [[Det store møte ved Ugraelva]], hvilket tillot Moskva å bli sentrum for all makt i Russland.<ref>{{Kilde www |url=http://www.iusb.edu/~journal/2002/vogel_2/vogel.html |tittel=The Mongol Connection: Mongol Influences on the Development of Moscow, Vogel, Michael |utgiver=Indiana University South Bend |dato=2006-07-03 |språk=en |besøksdato=2008-06-15 |arkiv-dato=2006-01-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060107213535/http://www.iusb.edu/~journal/2002/vogel_2/vogel.html |url-status=død }}</ref> Hovedstaden i Russland, som tidligere hadde skiftet mellom [[Kiev]] og [[Vladimir]], ble ved slutningen av hans regjeringstid endelig fastlagt til Moskva.

I det [[17. århundre]] var det mange folkeopprør som [[befrielsen av Moskva fra polsk invasjon]] ([[1612]]), [[Saltopprøret]] ([[1648]]), [[Kobberopprøret]] ([[1662]]) og [[Moskvaopprøret i 1682]]. Byen opphørte med å være Russlands hovedstad i [[1712]] etter grunnleggelsen av [[St. Petersburg]] ved [[Østersjøen]] av [[Peter I av Russland|Peter den store]] i [[1703]]. Da [[Napoléon Bonaparte|Napoléon]] invaderte Russland i [[1812]] evakuerte moskovittene byen og brente den av, da Napoléons tropper nærmet seg den [[14. september]]. Napoléons hær, som var plaget av sult, kulde og dårlige forsyningslinjer, ble da tvunget til hurtig å trekke seg tilbake.

I januar [[1905]] ble [[Alexander Adrianov]] utnevnt til Moskvas første offisielle [[borgermester]]. Etter [[den russiske revolusjon]] ble Moskva den [[12. mars]] [[1918]] hovedstad i Føderasjonen av russiske sosialistiske sovjetrepublikker, som mindre enn fem år senere ble til [[Sovjetunionen]].<ref>{{Kilde www|url= http://www.russianembassy.org/RUSSIA/GEOGRAF.HTM| utgiver=www.russianembassy.org|tittel= Geographi, The Russian Embassy|dato= 2006-07-18|språk= en|url-status=død|arkivurl= https://web.archive.org/web/20080516074953/http://www.russianembassy.org/RUSSIA/geograf.htm|arkivdato= 2008-05-16}}</ref> [[Fil:Kremlevskaya Naberezhnaja Moscow.hires.jpg|right|thumb|350px|Moskvas kontur med [[Frelseren Kristus-katedralen]] til venstre og [[Kreml (Moskva)|Kreml]] til høyre.]]

===«Det tredje Roma»===
I 1453 ble [[Konstantinopel]] erobret av tyrkiske styrker og underlagt sultanen. Sultanens rike omfattet blant annet [[Lilleasia]], Bulgaria, Serbia og Romania og dermed store deler av den ortodokse kirkens områder som var knyttet til [[Bysants]]. Etter dette overtok Moskva som den østlige kirkens sentrum og ble kalt «det tredje Roma» (etter selve [[Roma]] og det andre Roma, Konstantinopel, hadde gått under). Moskva fremsto som ortodoksiens forsvarer og arvtaker etter Bysants.<ref name=":0" /> 

Fra Bysants ble en form for øvrighetskirke overtatt: Keiseren (tsaren) var kirkens beskytter og idealet var en harmoni mellom kirke og keiser. Den russiske kirke hadde i den tidlige tiden ingen faglig teologi som kirken i vest. På 1500-tallet gjennomgikk den russiske kirken en fornyelse og konsolidering, og i 1589 ble russiske patriarkatet med sete i Moskva etablert.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Oftestad, Bernt T. | utgivelsesår = 1988 | tittel = Lære tro fornuft | isbn = 8251822629 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tano | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061406128 | side = }}</ref>

===Andre verdenskrig===
Under den store fedrelandskrigen (det russiske navnet for [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] under [[andre verdenskrig]]) var hovedkvarteret for forsvaret og generalstaben for [[Den røde armé]] plassert i Moskva. I [[1941]] ble 16 divisjoner (over 160&nbsp;000 personer), 25 bataljoner (18&nbsp;800 personer) og fire ingeniørregimenter dannet ut av frivillige moskovitter. I november 1941 ble den tyske Senterarmé stoppet i byens forsteder og dernest drevet ut under [[slaget om Moskva]]. Mange fabrikker ble evakuert sammen med mye av sentraladministrasjonen, og fra den [[20. oktober]] ble byen erklært under [[beleiring]]. De tilbakeværende innbyggerne bygde og bemannet [[panservernvåpen]]-forsvarsverker, mens byen ble bombardert fra luften. Det er verdt å merke at [[Josef Stalin]] nektet å forlate byen, hvilket betydde at den øverste militære ledelsen også forble. Til tross for beleiringen og bombingene fortsatte byggingen av [[Moskvas metro]], som begynte tidlig på [[1930-tallet]], og ved krigens slutt åpnet flere nye metrolinjer. Den [[1. mai]] ble en medalje: ''For forsvaret av Moskva'' [[1944]] stiftet, og i [[1947]] ble en annen medalje innstiftet – ''Til minne om Moskvas 800-årsjubileum''. For å feire 20 år siden seieren under andre verdenskrig ble Moskva den [[8. mai]] [[1965]] sammen med elleve andre byer utnevnt til [[helteby]].

===Oppløsningen av Sovjetunionen===
I [[1991]] ble Moskva rammet av et kuppforsøk fra regjeringsmedlemmer imot [[Mikhail Gorbatsjov]]s reformer. I august 1991 ble det statskupp i Sovjetunionen. President Gorbatsjov ble arrestert, og landet ble styrt av en ortodoks militærjunta. Det ble portforbud. Kuppmakerene ble pågrepet og fengslet. Glasnost-og perestrojka-politikken til Gorbatsjov fortsatte. Da [[Oppløsningen av Sovjetunionen|Sovjetunionen ble oppløst]] samme år fortsatte Moskva med å være hovedstad, nå i [[Russland]]. President Gorbatsjov oppløste etterhvert Sovjetunionen til mindre selvstendige land. Boris Jeltsin utnyttet kuppet til å bli ny president etter Gorbatsjov sin avsettelse. Allerede 1992 ble president Jeltsin syk, og i 1996 ble han hjerteoperert. Siden 1991 er det utviklet en [[markedsøkonomi]] som har skapt en eksplosjon i vestlige forretninger, servicetilbud, [[arkitektur]] og livsstil. I 1993 ble det erklært flere selvstendige republikker i det tidligere Sovjetunionen. Den tidligere sovjetiske utenriksminister Edvard Sjevardnaze ble president i republikken Georgia. Han arbeidet for at Georgia skulle samarbeide med Russland i alliansen SUS. Statsminister Primakov ønsket å overta presidentembetet fordi han mente at Boris Jeltsin var for syk i 1998. Statsminister Primakov stoppet reformpolitikken. Fra august 1999 hadde president Boris Jeltsin utnevnt Vladimir Putin til statsminister. Den nye statsministeren uttalte i russisk fjernsyn at Tsjetsjenia var russisk territorium. Statsminister Putin innførte planøkonomi i Russland for å regulere markedsøkonomien. Tsjetsjenere sa at Jeltsin og Putin var løgnere. Statsminister Putin påtok seg ansvaret for krigen i Tsjetsjenia. Nyttårsaften 1999/2000 kom melding om at Boris Jeltsin ønsket trekke seg som president, og statsminster Vladimir Putin ble etterkommeren til Jeltsin. Og 10. januar utnevnte Putin en ny regjering. Han ville vinne krigen i Tsjetsjenia for å vinne valget 26. mars 2000. Det skulle avholdes presidentvalg i Russland i mars år 2000. President Putin vant valget med 52,4 % og hans stormaktsvisjon for Russland begynte. Og i mai ble finansminister Kasianov utnevnt til statsminister.