Redigerer
Miklós Horthy
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Revolusjon og motrevolusjon === Slutten på krigen førte til at Ungarn ble et land uten tilgang til sjøen, og det var derfor liten bruk for Horthys tjenester som admiral. Han ble fremdeles ansett som en krigshelt. Da kommunistene under [[Béla Kun]] grep makten i hovedstaden [[Budapest]] i [[1919]], organiserte Horthy som krigsminister i den [[kontrarevolusjonær]]e nasjonalkomiteen i [[Szeged]] en styrke og stormet byen og avsatte rødegardistene. Den kontrarevolusjonære regjeringen i Szeged ble ledet av [[Dezső Pattantyús-Ábrahám]] med [[Pál Teleki]] som utenriksminister. I august 1919 besto Horthys kontrarevolusjonære styrker av knapt 30.000 soldater. Szeged var på den tid besatt av franske styrker som i praksis støttet Horthys motrevolusjon. Horthy flyttet for sikkerhets skyld hovedkvarteret til vestsiden av Donau av frykt for at rumenske styrker skulle innta Szeged. Horthys styrker ble forent med de 25.000 soldatene under [[Antal Lehár]] (bror av komponisten [[Franz Lehár]]) ved Ungarns vestlige grense. Horthy og hans hær var rettet mot både Bela Kuns rødegardister og mot rumenske styrker i landet. Etterhvert som Horthy tok kontroll over stadig større deler av Ungarn ble "rød" terror avløst av «hvit» terror høsten 1919. En del av de «hvite» hevnaksjonene skjedde utenfor Horthys kontroll og var til dels rettet mot jøder begrunnet med at Bela Kun og 32 av hans «folkekommissærer» var jøder. Hevnaksjonene vakt oppsikt og forferdelse i utlandet. [[Ententemaktene]] støttet Horthy.<ref name="Lundstrom"/><ref name="Sulyok"/> Kommunistledere ble dømt til døden eller sendt i eksil. Kommunistpartiet ble forbudt i 1921. Blant andre [[Imre Nagy]] reiste til Moskva, mens [[János Kádár|Janos Kadar]] holdt seg på frifot i Ungarn.<ref name="Dau">{{Kilde bok|forfatter=Dau, Mary|utgivelsesår=1990|tittel=Øst-Europas Hvem hva hvor|isbn=8251613574|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibsted|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091504055}}</ref> Ved fredskonferansen 23. oktober sendte Storbritannia diplomaten George Clerk til Budapest; Clerk hadde i oppdrag å få til en bred koalisjonsregjering og få de rumenske styrkene til å trekke seg ut av Budapest og østover. Etter press fra ententemaktene forlot de rumenske styrkene 14. november Budapest og 16. november 1919 marsjerte Horthy med sin styrke inn i Budapest. Horthy red i front inn i byen på en hvit hest. Etter en uke dannet den kristelig-sosiale politikeren [[Károly Huszár]] en bredt sammensatt regjering. Clemenceau oppfordret Huszár til å sende representanter til fredskonferansen i Paris i januar 1920.<ref name="Lundstrom"/><ref name="Sulyok">{{Kilde bok|forfatter=Sulyok, Vince|utgivelsesår=1994|tittel=Ungarns historie og kultur|isbn=8256009101|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon: Solum|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041305011}}</ref><ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=The Central European Counter-Revolution: Paramilitary Violence in Germany, Austria and Hungary after the Great War|publikasjon=Past & Present|url=https://www.jstor.org/stable/25096723|dato=2008|fornavn=Robert|etternavn=Gerwarth|serie=200|sider=175–209|issn=0031-2746|besøksdato=2022-11-24}}</ref> [[Fil:Anton Lehár (1876–1962) als Träger des Militär-Maria-Theresien-Ordens 1918.jpg|miniatyr|Antal Lehár (1876–1962) støttet først Horthy. Han forlot landet etter å ha støttet Karl I i forsøket på å skyve Horthy til side.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt2005t4h|tittel=Broken Wings: The Hungarian Air Force, 1918–45|etternavn=Renner|fornavn=Stephen L.|utgiver=Indiana University Press|år=2016|sider=79-80}}</ref>]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon