Redigerer Mikael III (avsnitt)

=== Bardas og kristningen av Bulgaria ===
Etter drapet på Theoktistos og forvisningen av Theodora fikk Bardas tittelen ''magistros'' og var de facto regent. Han rettferdiggjorde sin posisjon med behovet for reformer. Under påvirkning av både Bardas og patriark [[Fotios I av Konstantinopel]] ledet Mikael gjenoppbyggingen av ødelagte bygninger og byer, gjenåpning av lukkede klostre og omorganiseringen av det keiserlige filosofiske universitetet i Maganaurapalasset under Leo matematikeren<ref>Tougher, s. 69</ref>. Fotios som opprinnelig var lekmann, hadde gått inn i kirkesamfunnet og ble utnevnt til patriark etter avskjedigelsen av den brysomme patriark [[Ignatius I av Konstantinopel]] i 858.<ref>Den 19. desember 858 var Fotios lekmann, den 20. ble han [[tonsur]]ert, og i løpet av de neste fire dagene ble han ordinert lektor (lektor betegner i denne sammenheng en lavere kirkelig tittel, jf. Den romerske kirkes kanoniske lover, 230.1), sub-diakon, diakon og prest. Den 25. desember ble han vigslet til patriark av Konstantinopel. Fotios var en slektning av både Bardas og Mikael III. Se Tougher, s 69.</ref> Dette skapte et skisma innen kirken, og selv om et kirkemøte i Konstantinopel i 861 bekreftet Fotios som patriark, så påklaget Ignatios utnevnelsen til pave [[Nikolas I (pave)|Nikolas I]], som erklærte Fotios illegitim i 863. Mikael presiderte over et kirkemøte i 867 der Fotios og de tre andre østlige patriarkene bannlyste pave Nikolas I og fordømte det latinske ''[[filioque]]''-klausulen om prosesjonen av Den hellige ånd <ref>Fossier, s. 325</ref>. Konflikten om den patriarkalske trone og øverste myndighet i kirken ble forsterket etter en fremgangsrik misjonærinnsats lansert av Fotios.

[[File:57-manasses-chronicle.jpg|220px|thumb|right|Khan Boris I av Bulgaria døpes]]
i samarbeid med patriark Fotios sendte Mikael ut misjonærene [[Kyrill av Saloniki]] og hans bror [[Methodios]] til [[Khazarer|khazar-khaganatet]] for å stanse utbredelsen av jødedommen hos khazarene. Selv om dette misjonsoppdraget ikke førte frem, fikk deres neste misjonsoppdrag i [[Stormähren]] større betydning. Under dette oppdraget konstruerte han [[det glagolittiske alfabetet]] som er det eldste slaviske skriftspråket vi kjenner, og som senere ble videreutviklet til [[det kyrilliske alfabetet]] (som fikk Kyrills navn selv om det ikke var han som laget dette). Språkutviklingen ble betydningsfull for de slavisktalende folks mulighet til å forstå og konvertere til ortodoks kristendom på sitt eget språk<ref name="Treadgold, s. 452"/>.

I frykt for at [[Boris i av Bulgaria]] skulle konvertere til kristendommen under frankernes innflytelse gikk Mikael III og caesar Bardas til invasjon av Bulgarriket. i fredsavtalen av 864 fikk de khan Boris til å konvertere til den ortodokse (bysantinske) tro, og da Boris ble døpt tok han navnet Mikael i tillegg til sitt eget. Bysantinerne tillot også bulgarerne å gjenvinne den omstridte grenseregionen Zagora<ref>Fine, s. 118-119</ref>. Konverteringen av  bulgarerne har bli sett på som en av de største kulturelle og politiske seirene for Det bysantinske riket<ref>Gregory, s. 240</ref>.