Redigerer Middelalderens mat og drikke (avsnitt)

===Middelalderens kjøkken===
[[Fil:Decameron 1432-cooking on spit.jpg|thumb|left|Fugl grillet på spett. Under spiddet ser man en lang, smal beholder som skulle fange opp stekesjyen som kunne brukes i sauser, eller til å øse kjøttet med; illustrasjon fra ''[[Decameronen]]'', [[Flandern]], 1432.]]
I de fleste husholdninger lagde man mat over et åpent [[ildsted]] i midten av boligen for å utnytte varmen fra ilden så effektivt som mulig. Dette var vanlig også i større og rikere husholdninger gjennom størstedelen av middelalderen. Mot senmiddelalderen ble det utviklet suksessivt et separat kjøkken, først ved at ildstedet ble flyttet inn mot veggen og senere ved at det ble plassert i en frittstående bygning som hang sammen med hovedbygningen gjennom en overbygd gangvei eller arkade. Slik kunne man unngå røyk og matos og det minimerte også risikoen for at ilden skulle kunne spre seg fra de mange ildstedene i storkjøkkenet.

Kjøkkenbesetningen i de enorme hoffene som ble holdt av [[adel]] og [[monark]]er kunne ofte bestå av flere hundre personer: [[Baker]]e, vaffelmakere, sausmakere, forrådsmestere, [[slakter]]e, skjærere, melkepiker, hovmestere og utallige kjøkkengutter. Vanlige husholdninger klarte seg oftest med ved som kunne plukkes fra omkringliggende skog, mens storkjøkken med jevne mellomrom var nødt til å organisere tilgangen på ved for å lage mat til flere hundre personer. I ''Du fait du cuisine'' («Om matlagning»), en avhandling om matlaging fra 1500-tallet, gir mester Chiquart, sjefskokk til [[Amadeus VIII]], [[hertug]] av [[Savoie|Savoia]], anbefalinger for en todagersbankett. Innenfor en todagersbankett råder Chiquart en sjefskokk å sikre minst 1000 vognlaster «prima, tørr ved» og en hel låve med kull.<ref>Scully, s. 96</ref>