Redigerer Mersey Beat (avsnitt)

=== Den første utgaven ===
[[Fil:The Iron Door Plaque.jpg|thumb|Plakett ved døren til Iron Door Club.]]
Ved å dele utsalgsprisen på avisen ([[Threepence|3 pence]]) med utsalgene,<ref>Astley, John (2006): ''Why Don't We Do It in the Road?: The 'Beatles' Phenomenon''. England: Information Architects. ISBN 978-0-9551834-7-8, s. 141</ref> Harry fikk tre større grossister, W.H. Smith, Blackburn's, og Conlan's, til å selge ''Mersey Beat''.<ref name="Spitz_265">Spitz, Bob (2005): ''The Beatles – The Biography'', s. 265.</ref> Han fraktet personlig ut aviser til mer enn 20 kiosker foruten også til ulike musikkbutikker.<ref name="Birth"/> Avis kom med sin første utgave den 6. juli 1961 og solgte ut alle 5 000 kopier.<ref name="Shennan"/> Avisens sirkulasjon økte raskt da Harry begynte å ha artikler om tilsvarende musikkgrupper i Manchester, Birmingham, Sheffield og Newcastle, og opplaget økte til 75 000 eksemplarer.<ref name="Shennan"/> Etter at opplaget økte ble den etter hvert kjent som «Tenåringenes Bibel». Lokale grupper ble snart kalt for «beat-grupper», og konsertlokaler begynte å annonsere konserter som «Beat Sessions».<ref>[http://www.merseybeatnostalgia.co.uk/html/about_merseybeat.html «About Mersey Beat»], ''Mersey Beat Nostalgia''</ref> Da opplaget økte ble avisens kontorer flyttet nedover i etasjene til et større kontor på to rom. The Cavern Clubs dørvakt, Pat (Paddy) Delaney, ble ansatt for å levere ut aviser, en sekretær, Pat Finn, ble ansatt, da samme ble Raymond Kane som annonseselger.<ref>Harry, Bill (1984): ''The Book of Lennon''. Australia: John Wiley & Sons Australia Ltd. ISBN 978-0-906053-74-4, s. 207</ref>

Harry uttalte senere at «Aviser, fjernsyn, teatre, og radio ble alle drevet av folk fra en helt annen generasjon som ikke hadde en ide om hva ungdommene ønsket. I tiår hadde de manipulert og kontrollert dem. Brått var det en oppmerksomhet om det å være ung, og unge mennesker ønsket deres egen stil og deres egen musikk, akkurat på den tiden da de begynte å tjene egne penger, noe som ga dem forbrukermakt. Mersey Beat var deres stemme, det var en avis for dem, fylt med informasjon om deres egne musikkgrupper, som er hvorfor det også begynte tiltale ungdommer over hele Storbritannia da dets dekning strakte seg til andre områder.»<ref name="Nostalgia"/> På grunn av arbeidssituasjonen i Liverpool på denne tiden, fordømte kommunistavisen ''The Daily Worker'' entusiasmen til unge mennesker i Liverpool ved å uttale at «Mersey Sound er lyden av 30 000 folk på arbeidsløshetstrygd.»<ref>Harry, Bill: [http://triumphpc.com/mersey-beat/a-z/merseybeat-story.shtml «The 'This Is Mersey Beat' Story»], ''Triumphpc''.</ref>