Redigerer Menneskeslekten (avsnitt)

== Menneskelige særtrekk ==
Mennesker kjennetegnes ved en del egenskaper, som er sjeldne eller fraværende blant andre dyr. Det evolusjonære opphavet til disse egenskapene var trolig knyttet til hverandre.

=== Tobent gange ===
Mens andre [[menneskeaper]] fortsatte å leve et overveiende klatrende liv i trær, kom menneskenes stamfedre og -mødre ned fra trærne og begynte å gå på to bein. Dette resulterte bl.a. i [[skjelett]]endringer i hoften, ryggen, beina og føttene.<ref name="Rønning (2011)"/>

=== Hender ===
[[Fil:SssPapier.jpg|thumb|300px|Hånd]]
Den oppreiste måten å bevege seg på frigjorde hendene til andre ting enn å gå. Dette fikk avgjørende betydning for senere menneskegrupper, og kan ha vært det steget i menneskets evolusjon som hadde størst effekt: Hendene kunne spesialiseres til å gripe og utvikle en finmotorikk som hadde vært umulig ellers.<ref name="Holck (2015)"/>

=== Hjernen ===
I tråd med menneskenes forfedres økende kunstferdighet begynte også [[hjerne]]n å bli større og mer kompleks. Det er fortsatt uavklart hva som satte i gang denne utviklingen, men kosthold, samarbeid, jakt og muligheten til å bruke hendene kan alle ha spilt en viktig rolle i dette.

=== Talespråk ===
Også [[språk]]ets utvikling må ses i sammenheng med hjernens. Det er vanskelig å si hva som kom først. Sannsynligvis skjedde det en [[sam-evolusjon]]: Hjernen gjorde det mulig å kommunisere mer kompliserte forhold, noe som i sin tur stilte nye krav til tenkning og hjernen. Det er uklart om andre menneskearter enn ''Homo sapiens'' hadde talespråk, men teoretisk kan neandertalere ha hatt det.<ref name="Nordahl (2014)"/>

=== Abstrakt tenkning ===
Menneskets evne til abstrakt tenkning har dermed sannsynligvis sitt opphav i språkbruk. Mens språkbruk med sikkerhet var [[Tilpasning (biologi)|adaptiv]], kan evnen til abstrakt tenkning ha vært en «bieffekt» av denne ferdigheten.<ref name="Malt (2015)"/>

=== Vanskelig fødsel ===
En stor hjerne krever et stort hode med et stort [[kranium]]. Samtidig er størrelsen på hodet begrenset hos en art som må [[fødsel|føde]] sitt avkom. Menneskelige fødsler er vanskeligere, og forbundet med større fare for komplikasjoner enn det som er normalt for andre dyr. Dette kommer av at menneskebarn blir født med såpass store hoder, og at fødselskanalen ikke har utviklet seg i takt med hodestørrelsen.

=== Lang barndom ===
En tilpasning til fødselsproblemene et stort hode skaper, er at fødselen ble fremskyndet i tid.
Den menneskelige [[graviditet]]en på ni måneder er veldig kort sammenlignet med andre [[pattedyr]]. Ut ifra størrelsen skulle man forvente at graviditeten varte ett år lenger. Mennesket har m.a.o. «forskjøvet en del av fosterutviklingen ut av morskroppen». Dette forklarer at mennesker er så hjelpeløse det første leveåret. Men også ellers er barndommen veldig lang.

=== Evne til læring ===
Mennesket er kanskje naturens mest «plastiske» eller «formbare» art. Mennesket er utrolig tilpasningsdyktig og ressursrik. Selv med før-industriell teknikk lever det mennesker i alle de klimaene jorda har å by på. Menneskets utrolige suksess som art skyldes dets høyt utviklede evne til å lære og overføre kunnskap; [[kultur]].

Menneskets avhengighet av kultur og læring er en viktig årsak til den lange barndommen. En del ferdigheter, særlig språk, kan bare læres i visse tidligere faser av livet. Barn som har vokst opp uten menneskelig kontakt viser at mange av de grunnleggende menneskelige trekk læres i tidlige år. «Ulvebarna» har også vist at mennesket er i stand til å leve og vokse opp blant andre arter, en nesten utrolig prestasjon som sier en god del om hvor ressurssterkt og fleksibelt mennesket er som art.