Redigerer Menga Schjelderup-Ebbe (avsnitt)

=== «Papillon» ===
[[Fil:Menga Schjelderup-Ebbe - Butterfly - NG.S.00637 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|miniatyr|400px|Schjelderup-Ebbes marmorskulptur «Papillon» (sommerfugl)<small>{{byline|Annar Bjørgli/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design}}</small>]]
I 1892–1893 modellerte hun skulpturen «Papillon» (Sommerfugl) i leire. Skulpturen er også omtalt som «Papillon de Nuit»<ref name=":13">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Byen rundt|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18950208_77_70_1|side=2|avis=Morgenbladet|dato=1895-02-08|sitat=I Blomqvists nye Udstillingslokale vil en av de nærmeste Dage blive udstillet et nyt Arbeide av Billedhuggerinden Fru Menga Ebbe, født Schjelderup. Det er en Kvindeskikkelse i fuld Legemsstørrelse, Papillon de Nuit (Natsommerfuglen).}}</ref> (Nattsommerfugl). Seniorkurator Ellen J. Lerberg ved Nasjonalmuseet omtaler den som «En av de underligste skulpturene i norsk kunsthistorie». Den viser en kvinneskikkelse i full størrelse med små vinger, plassert i en stilling fra klassisk ballett som kalles «le grand ecart» (fransk for spagat). Skulpturen er 95 cm høy og veier 520 kg)<ref name=":3" /> Dette regnes som Schjelderup-Ebbes hovedverk.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/issn.1504-3029-2021-04-03|tittel=Vinger i stein: Bildehoggeren Menga Schjelderup-Ebbe {{!}} KK|besøksdato=2022-01-16|språk=no|verk=Kunst og Kultur|doi=10.18261/issn.1504-3029-2021-04-03}}</ref>  

Skulpturen ble støpt i gips og utstilt på [[Parissalongen]] i 1893.<ref name=":7" /> Det var ofte bevingede kvinneskikkelser å se blant skulpturene på de årlige salongene.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091148015|tittel=Eros i norsk kunst 1880-1980-årene|forfatter=Koefoed, Holger|forlag=Stenersen|isbn=8257404195|side=|sider=41–42|utgivelsesår=1986}}</ref>    

Kunsthistorikeren [[Holger Koefoed]] omtaler skulpturen i sin bok ''Eros i norsk kunst'', og har tanker om at Schjelderup-Ebbe forsøker å si noe om kvinnens situasjon gjennom denne skulpturen: <blockquote>«Hun […] ser ut til å ville heve seg opp, armene og hendene skyver fra, overkroppen og hodet er hevet. Underliv og bein ser ut til å være forankret til jorden – plinten er formet som ruglete stein med et bladornament bak. Var det det kjønnslige som knyttet henne til jorden? Mens overkroppen, ånden, vil oppad blant annet ved hjelp av vingene (de er små riktignok!). Forsøker hun å fortelle noe om kvinnens spaltede natur? Hun vil jo være mer enn en deilig sommerfugl for menns blikk. Hun vil opp i det fri. Det virker ikke som det er frykten for å fly som gjør at hun ikke letter, men tyngdekraften liksom holder underkroppen klistret til jorden. Viljen var der til å sprenge naturens grenser, men målet virket for optimistisk.»<ref name=":2" /> </blockquote>I 1894 ble Papillon hugget i marmor,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090508186|tittel=Norsk og fremmed skulptur i Nasjonalgalleriet|forlag=Johan Grundt Tanum|utgivelsessted=Oslo|side=34|utgivelsesår=1937}}</ref> i forbindelse med at den skulle stilles ut på verdensutstillingen i Antwerpen samme år. Arbeidet ble gjort i Paris av italienske Carpanini.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet-arkitektur/arrangementer/2021/8/vinger-av-stein/|tittel=Mot et nytt museum: Vinger av stein|besøksdato=2021-08-30|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref> I 1895 ble skulpturen utstilt hos Blomqvists Kunsthandel i Kristiania.<ref name=":13" /> De norske kunstanmelderne var svært begeistret for verket.<ref name=":14">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Kunst.|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18950213_27_44_1|side=1|avis=Dagbladet|dato=1895-02-13}}</ref> Dagbladets anmelder beskrev det slik:<blockquote>«Det fremstiller en kvindelig Figur, som kaldes ''Sommerfugl'', og som ved den lette og yndefulde Flugt, der synes Skikkelsens Væsen, passer til denne Betegnelse. Paa et Blad er neddalet den skjønne Sommerfugl, Benene kastede lidt fra hinanden, medens Hænderne støtter sig en Smule til Bladets Overflade, og Overkroppen bøjes lidt fremover. Der findes en elastisk Gyngen i hele Figuren, maaske allermest foraarsaget ved Armes og Haandlædes store Liv. Ganske nydelig er Ansigtets Udtryk med de halvt tillukkede Øjne: et tindrende, nyfigent, skjælmsk og reserveret Blik.»<ref name=":14" /></blockquote>I 1897 stilte hun ut «Papillon» i den norske avdelingen på en salgsutstilling i Stockholm, der [[Brynjulf Bergslien]], [[Anders Svor]] og Harriet Backer var blant de andre kunstnerne som stilte ut. Skulpturen var da prissatt til 6&nbsp;500,- (svenske) kroner.<ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100608077|tittel=Norsk Special-Katalog over de norske Afdelinger ved Den almindelige Kunst- og Industriudstilling i Stockholm 1897 =|forlag=Hovedkomiteen for Norges Deltagelse i Stockholmsudstillingen 1897|utgivelsessted=Christiania|side=31|utgivelsesår=1897}}</ref> Den ble ikke solgt. Menga Schjelderup-Ebbe donerte den senere samme år til Nasjonalgalleriet.<ref name=":16" />