Redigerer Meiji-perioden (avsnitt)

===Forbedringen av militærvesenet og Japans begynnende ekspansjon===
Reformene av militærvesenet som foregikk etter keiser Mutsuhitos maktovertakelse, var viktige skritt mot å sette mottoet ''Et rikt land og en sterk armé'' ut i livet.  Sammenstøtene mellom Satsuma-provinsen og europeerne i 1863–1865 hadde vist at det japanske militæret i sin daværende form var underlegent. Også på dette feltet ble det gjort en utrolig rask tilpasning til og kopiering av vestlige nyvinninger. 

For å kunne modernisere de japanske stridskreftene reiste den forhenværende [[samurai]] og øverstkommanderende for den nye japanske hæren – [[Yamagata Aritomo]] – i 1869 til [[Europa]] og lot seg utdanne i vestlig militærteknikk og -organisasjon. Straks etter hjemkomsten begynte han å reformere militæret i Japan. Dette toppet seg med innføringen av alminnelig [[verneplikt]] i 1873.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=7OFYajIf9QgC&pg=PA636&lpg=PA636&dq=japan+conscription+1873&source=bl&ots=sBPPRg3SHY&sig=ACfU3U2ylI4L0is8k88gDl3uFWDtQNqj1w&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwj9zLzB44rqAhXIyYsBHZepAiYQ6AEwEXoECAkQAQ#v=onepage&q=japan%20conscription%201873&f=false|tittel=The Cambridge History of Japan|etternavn=Jansen|fornavn=Marius Berthus|etternavn2=Hall|fornavn2=John Whitney|etternavn3=Jansen|fornavn3=Marius B.|etternavn4=Press|fornavn4=Cambridge University|etternavn5=Shively|fornavn5=Donald H.|etternavn6=McCullough|fornavn6=William H.|etternavn7=Yamamura|fornavn7=Kōzō|dato=1988|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-22356-0|språk=en|side=636}}</ref> Den kom til å vare i forskjellige former til 1945.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=1MyP6i06z-4C&pg=PA28&lpg=PA28&dq=conscription+Japan+november++abolished&source=bl&ots=vbJv8mfHWf&sig=ACfU3U03AN5-dOHH33sJ0KUTMcRssNtHbw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwi-4Pjc5orqAhUF_GEKHaPGCMUQ6AEwDXoECAoQAQ#v=onepage&q=conscription%20Japan%20november%20%20abolished&f=false|tittel=Concise Dictionary of Modern Japanese History|etternavn=Hunter|fornavn=Janet|dato=1984-06-28|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-04557-6|språk=en|side=28}}</ref> Det fantes også betydelig motstand mot disse reformene. På den ene siden var de gamle samuraiene imot, fordi endringene fratok dem oppgavene som hadde vært tillagt deres stand. På den andre siden var også bøndene i mot verneplikten. De samuraiene som ikke godtok nyordningen samlet seg om [[Saigō Takamori]] og gjorde opprør. Denne oppstanden som ble kjent som [[Satsuma-opprøret]] ble slått ned av de keiserlige styrkene under ledelse av [[Ōkubo Toshimichi]] og [[Yamagata Aritomo]]. Dermed var den gamle krigerstanden slått helt ut fra det japanske samfunnet.

Den nyvunne militære styrken ble straks brukt til å utvide området for japansk innflytelse i Øst-Asia. Allerede 25. mai 1874 landet japanske styrker på den [[Kina|kinesiske]] øya [[Taiwan]] ([[Formosa]]). I februar 1876 tvang Japan [[Korea]] gjennom [[Ganghwatraktaten]] til å åpne tre havner. Japans militære vekst toppet seg med seier i den [[første kinesisk-japanske krig]] (1895) og [[den russisk-japanske krig]] (1905) som førte til at [[Japan]] kunne innlemme [[Taiwan]], [[Ryūkyū-øyene]], det sydlige [[Sachalin]] og [[Korea]] i sitt område. På slutten av meiji-tiden var [[Japan]] blitt en [[imperialistisk]] stormakt som konkurrerte med [[USA]] og de [[Europa|europeiske]] [[koloni]]maktene om innflytelsessfærer og avsetningsmarkeder.

I 1880 utgikk en keiserlig ordre om å behandle [[krigsfanger]] med respekt. Under den [[russisk-japanske krig]] i 1905 skrev [[F.A. Mackenzie]], krigskorrespondent i ''Morning Post'': «Den omsorg og oppmerksomhet det japanske folk viser sine beseirede fiender, kan ikke lovprises høyt nok.»{{Trenger referanse}}  Under [[første verdenskrig]] ble det tatt ca. 4&nbsp;600 krigsfanger i den [[tysk]]e kolonien [[Tsingtao]] på fastlandet. Også disse ble behandlet så godt at noen valgte å bli boende i Japan.<ref>Laurence Rees: ''I keiserens navn'', forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2443-5</ref>