Redigerer Mehdi Bazargan (avsnitt)

===Etter den iranske revolusjon===
Etter shahens fall under den islamske revolusjon ble Bazargan utnevnt til statsminister for [[Ayatollah Khomeini]] og Det islamske revolusjonære råd den 5. februar 1979. I dette verv havnet han i konflikt med ayatollahene og bad gjentatte ganger om å få fratre, noe Khomeini nektet å akseptere.

1. november 1979 var Bazargan i [[Alger]] for samtaler med USAs sikkerhetsrådgiver [[Zbigniew Brzezinski]]. Kort tid etter at han kom tilbake til Teheran, begynte gisselkrisen på den amerikanske ambassaden, da unge islamistiske studenter okkuperte ambassaden og tok personalet som gisler. Den 6. november sendte Bazargan atter sin oppsigelsese, og denne gangen ble den innvilget. Bazargan-regjeringens avgang ble sett på som en protest mot Khomeini, som hadde uttrykt sin støtte til ambassadeokkupasjonen.

Fra 1980 til 1984 var Bazargan representant for den iranske frihetsbevegelsen i parlamentet (i opposisjon). I 1985 ønsket han å stille til presidentvalget, men kandidaturet hans ble ikke godkjent av [[Vokterrådet]].

Bazargan var kjent som en representant for liberal-demokratisk islamsk tenkning og han understreket nødvendigheten av konstitusjonell og demokratisk politikk. I det umiddelbare kjølvannet av revolusjonen ledet Bazargan en fraksjon som motsatte seg revolusjonsrådet dominert av det islamske republikanske parti, ledet av blant andre [[Mohammad Beheshti]]. Han motsatte seg fortsettelsen av [[Iran-Irak-krigen]] og ideen om presteskapets medvirkning i alle aspekter av politikk, økonomi og samfunn. For dette ble han utsatt for trakassering fra militante unge revolusjonære i Iran.