Redigerer Medievitenskap (avsnitt)

==== Makronivået av medieeffekter ====
Makro-effekter konsentrerer seg gjerne om aggregater fremfor individer. Et aggregat er en kombinert helhet som blir formet ved at man samler sammen alle elementer. Offentligheten er et eksempel på et aggregat som er en samling av alle individer. Når vi ser på den offentlige opinion vil vi vite hva den gjennomsnittlige persons mening er. Den offentlig opinion er mer rasjonell; den beveger seg i respons til hendelser og informasjon. Dermed er den mer stabil og forutsigbar enn et individs mening.

I forskningen på hvordan media kontinuerlig flyter til offentligheten er det tre teorier i medieforskningen som er særlig sentrale: 
# Tostegshypotesen
# ”Diffusion of information-theory”
# ”Knowledge gap-theory”
Det finnes ikke mye forskning på makronivået av medieeffekter. Dette skyldes at forskning på medieeffekter gjennom årene har tiltrukket seg mange flere som er interesserte i mikroeffekter. Videre bruker de som forsker på effekter på mikronivå vanligvis eksperimenter og spørreundersøkelser for å generere data. Makro-nivået krever metoder som historiske analyser, sekundæranalyse av eksisterende dokumenter og etnografi. Dette krever mer penger og tid enn forskning på mikro-nivå.<ref name=":0" />

Effektforskningen blir gjerne delt inn i fire faser, der metode og syn på medias innvirkning varierer sterk. Utover i fase 2, eller på [[1930-tallet]] ble det reist en del kritikk mot effektforskningen som gikk på at effektforskningen så på publikum som passive «offer» og at forskningsmetoden var [[kvantitet|kvantitativ]] og ikke [[empirisk]].