Redigerer Mayakulturen (avsnitt)

=== Klassisk periode ===
[[Fil:Caana Caracol.jpg|thumb|«Caana» ved Caracol. Den står 42 meter høy.]]
[[Fil:Altar 13 Mesoamerican Gallery.JPG|thumb|«Alter 13» ved Caracol. 830 e.Kr.]]
Klassisk periode (ca. [[250]]–[[900]] e.Kr.) var vitne til storstilte byggverk og urbanisering, nedtegnelser av monumentale inskripsjoner, og en periode av betydelig intellektuell og kunstnerisk utvikling, særlig i regionene i det sørlige lavlandet.<ref>Coe, Michael D. (2002): ''The Maya'' (6. utg.). Thames & Hudson. ISBN 0-500-05061-9. s. 81</ref> Mayaene utviklet et [[jordbruk]]basert, bysentrert rike bestående av tallrike uavhengige bystater. Det omfattet de velkjente byene [[Caracol (Belize)|Caracol]], [[Tikal]], [[Palenque]], [[Copán]], [[Xunantunich]] og [[Calakmul]], men også de mindre kjente byene [[Lamanai]], [[Dos Pilas]], [[Cahal Pech]], [[Uaxactun]], [[Altun Ha]], og [[Bonampak]], blant andre. Spredning av tidlig klassisk bosetning i nordlige lavlandet er ikke like godt kjent som den sørlige sonen, men den omfatter en rekke befolkningssenter som [[Oxkintok]], [[Chunchucmil]], og den tidlige bosetningen i [[Uxmal]].

I løpet av denne perioden utgjorde mayafolket i flere millioner, de opprettet et mylder av kongedømmer og små riker, bygde monumentale palasser og templer, var engasjert i storstilte seremonier og utviklet et detaljert hieroglyfisk skriftsystem.<ref>Sharer, R. (1994): ''The Ancient Maya''. (5. utg.) Stanford, California: Stanford University Press</ref> Det sosiale grunnlaget for denne frodige sivilisasjonen var et stort politisk og økonomisk intersosialt nettverk (verdensystem) som strakte seg over hele mayaregionen og bortenfor i den større mesoamerikanske verden. Den politisk, økonomisk og kulturelt dominerende kjernen i mayaenhetene i dets verdensystem var lokalisert i den sentrale lavlandet mens dets tilsvarende avhengige eller perifere enheter eksisterte i utkantene i de nordlige og sørlige lavlandene. Som alle verdensystemer skiftet mayaenes kjerneområder lokalsiering i tidens løp. Det begynte i førklassisk tid i det sørlige lavlandet, flyttet seg til det sentrale lavlandet i løpet av klassisk tid og skiftet endelig til nordlige halvøya i løpet av den postklassiske tiden. I dette verdensystemet til mayaene tok de delvis perifere enhetene vanligvis form av handel og kommersielle sentre.<ref>Carmack, Robert M. (Mars 2003): [http://www.socionauki.ru/journal/articles/130151/ «А Historical Antropological &#91;sic&#93; Perspective on the Mayan Civilization»] i: ''Social Evolution & History''. Volume 2, Number 1. s. 71–115</ref>

De mest bemerkelsesverdige monumenter var [[Pyramide (byggverk)|trappepyramide]]ne som ble bygd i de religiøse sentrene og som ledsaget herskernes palasser. Palasset ved [[Cancuén]] er det største i mayaenes område, men stedet mangler interessant nok pyramider. Andre viktige arkeologiske levninger omfatter den utskårne steinplatene som vanligvis kalles for [[stele]]r, men mayaene kalte dem for ''tetun'', eller «tresteiner», og som avbildet herskerne sammen med [[hieroglyf]]iske tekster som beskrev deres slekt, militære seirer og andre bedrifter.<ref>[http://www.archaeology.org/9901/newsbriefs/maya.html «Maya Art Return»].</ref>

Mayasivilisasjonen deltok i langdistansehandel med mange andre mesoamerikanske kulturer, inkludert [[Teotihuacán]], [[zapotekere]] og andre folkegrupper i sentrale [[Mexico]] og ved kysten av [[Mexicogolfen]], foruten også mer fjerne grupper utenfor det mesoamerikanske området som eksempelvis [[taino]]folket i [[Karibia]]. Arkeologene har også funnet gull fra Panama i [[den hellige cenote]] («den hellige brønn») i [[Chichen Itza]].<ref>Coggins (1992).</ref> De viktigste handelsvarene var [[kakao]], [[salt]], sjølskjell, [[jade]] og [[obsidian]].