Redigerer Max Täubner (avsnitt)

==Rettssak under krigen==

=== Bakgrunn for rettssaken ===
Täubner fotograferte ugjerningene han gjennomførte i Ukraina, blant annet drap på barn og hauger av lik. Fotografiene fremkalte han i et vanlig fotolaboratorium i Tyskland og viste dem til familie og bekjente, og skrøt av sine «heoriske» gjerninger i øst. SS var redd for at bildene (69 til sammen) skulle bli offentlig kjent noe som ville være pinlig for SS, det kunne undergrave moralen i Tyskland og utgjøre en sikkerhetssrisiko for riket ifølge SS.<ref name="Buchler" /> 

SS opprettet et internt rettssystem 17. oktober 1939 (''SS- und Polizeigerichtsbarkeit'') med rettslig suverenitet for tjenestemenn i [[Waffen SS]], Einsatzgruppen og politiavdelinger som tjenestegjorde bak fronten. Det ble opprettet lokale SS-domstoler knyttet til [[HSSPF]]-kontorene. Høyeste SS-domstol var ''Hauptamt SS-Gericht'' i München. Hitler var øverste myndighet og nominerte dommere (som skulle være jurister av utdanning), mens Himmler for det meste utøvde Hitlers myndighet. Dommernes autonomi ble anerkjent, men Himmler kunne benåde, kreve ny behandling og avvise dommer. SS hadde ikke en egen straffelov og baserte seg på den tyske straffeloven av 1871.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The SS Jurisdiction|url=https://www.cambridge.org/core/books/justifying-injustice/ss-jurisdiction/0FC8782E683D53154F9C2ED82B235809|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=Justifying Injustice: Legal Theory in Nazi Germany|dato=2020|besøksdato=2022-02-12|isbn=978-1-107-15930-3|side=178–202|doi=10.1017/9781316671412.007|redaktørfornavn=Herlinde|redaktøretternavn=Pauer-Studer}}</ref>

[[Heinrich Himmler]] var personlig engasjert i saken. Han var bekymret for den lovløsheten og mangelen på disiplin som Täubner hadde fremvist. Himmler var besatt av orden og at hans SS-menn skulle ha høy moral og opptre anstendig ved gjennomføring av massedrapene. I forbindelse med saken utarbeidet Himmler i oktober 1942 skriftlig kriterier for når SS-menn kunne straffeforfølges for urettmessig drap på jøder «uten myndighet eller uten etter ordre»: Drap på jøder bare av politiske motiv skulle ikke straffes, mens drapshandlinger av egoistiske, sadistiske eller seksuelle motiv kunne straffes som mord. Himmlers juridiske notat ga på et vis SS og politiet rett til å drepe jøder etter forgodtbefinnende.<ref name="Buchler" /><ref name=":3">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctvc77cfs|tittel=The Right Wrong Man: John Demjanjuk and the Last Great Nazi War Crimes Trial|etternavn=Douglas|fornavn=Lawrence|dato=2016|utgiver=Princeton University Press|isbn=978-0-691-17825-7}}</ref> 

Himmler ga ordre om at fotografiene straks måtte ødelegges og etter rettssaken fornyet han ordren om at fotografering var strengt forbudt. I løpet av saken mot Täubner (høsten 1942) fikk Himmler kjennskap til at amerikanske myndigheter var informert om utryddelsesleirene og ble enda mer opptatt av hemmelighold.<ref name="Buchler" /> 

=== Sak ===
Täubner visste godt at fotografering var forbudt og SS gikk til sak mot Täubner. I tillegg til Täubner ble fire av hans underordnete arrestert i april 1942, de fire underordnete ble senere løslatt uten rettergang.<ref name="Buchler" /> 

I retten argumenterte Täubner med at drapene på jødene ikke var noen hemmelighet: «alle visste og snakket om det». Han argumenterte med at han og hans menn utførte drap i henhold til ''[[Führerbefehl]]''. SS' etterforsker, Heinz Meurin, hevdet at en slik ordre var ukjent, mens SS brigade nummer 1 (som Täubners vedlikeholdsavdeling var tilknyttet) opererte utfra en antatt ordre fra Hitler om at deres hovedoppgave var å drepe jøder.<ref name="Buchler" /> 

Retten ble ledet av SS [[Standartenführer]] Dr. [[Günther Reinecke]]<ref name=":0" /> som tidligere var SS-dommer i det okkuperte Norge (etterfulgt av [[Hans Latza]]).<ref>{{Kilde www|url=https://trandum.no/ss-und-polizeigericht-nord/|tittel=SS- und Polizeigericht Nord|besøksdato=2024-04-21|dato=2023-09-01|fornavn=Petter|etternavn=Aunaas|språk=nb-NO|verk=Trandum}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=SS- und Polizeigericht Nord|url=https://snl.no/SS-_und_Polizeigericht_Nord|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-04-15|besøksdato=2024-04-21|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Leraand}}</ref> Saken ble ført for en SS-domstol i [[München]].<ref>Mazower, M. (2009). ''Hitler's empire: how the Nazis ruled Europe''. Penguin.</ref> Himmler sørget for at saken mot Täubner ble flyttet til øverste SS-domstol i München trolig for å begrense offentlig kjennskap til saken. Saken skulle etter Himmlers ønske føres på samme måte som en hemmelig sak i felten.<ref name="Buchler" /> 

Täubner var leder for en verkstedavdeling og denne hadde ifølge dommen ikke til oppgave å drepe jøder (formuleringen «ingen av jødene som ble drept er noe stort tap» skriver seg trolig fra muntlig instruks til dommerne fra Himmer<ref name="Buchler" />): 
{{sitat|Den tiltalte skal ikke straffes for drap på jøder som sådan. Jødene må utryddes og ingen av jødene som ble drept er noe stort tap. Selv om den tiltalte skulle ha forstått at ansvaret for utryddelsen av jødene lå hos kommandoene satt opp spesielt for dette formålet, er han unnskyldt for at han anså at han hadde myndighet til selv å delta i utryddelsen av jødene.<ref>Rhodes, R. (2007). ''Masters of death: The SS-Einsatzgruppen and the invention of the Holocaust.'' Random House/Knopf Doubleday, New York, s.186-187.</ref>|fra dommen}} 

Täubner ble kritisert for å ha opptrådt uverdig og på en måte som ikke passet seg en tysker og SS-mann. SS brydde seg ikke så mye om det fotografiene viste (det var daglig rutine for de fleste), men det var sjokkert over Täubners tankeløshet og at det var svært uheldig å spre slike bilder. Himmler skal gjentatte ganger muntlig og på tomannshånd ha understreket at drap på jøder var en Führerbefehl og at SS-menn ikke skulle straffeforfølges for drap på jøder, men Himmler ville ikke offentlig si noe om en slik ordre fra Hitler.<ref name="Buchler" />

=== Dom ===
Täubner ble 24. mai 1943 dømt for fotograferingen og for at den ville oppførselen var upassende for en tysker og en SS-offiser. Han ble dømt til 10 års fengsel og satt i [[Dachau]] til han ble benådet av Himmler i januar 1945. Det er ikke kjent om andre enn Täubner ble dømt for drap i henhold til Himmlers kriterier fra oktober 1942.<ref name="Buchler" /><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Review of Nazi Crimes and the Law|publikasjon=Central European History|url=https://www.jstor.org/stable/40962750|dato=2010|fornavn=Rebecca|etternavn=Wittmann|serie=|bind=43|hefte=4|sider=732–734|issn=0008-9389|besøksdato=2024-04-21}}</ref> Han ble dømt for manglende disiplin og lydighet, ikke for drapene.<ref>Douglas, L. (2016). ''The Right Wrong Man: John Demjanjuk and the Last Great Nazi War Crimes Trial.'' Princeton University Press.</ref> Dommen kritiserte Täubner for åpenbar brutalitet som at pisket en kvinne i ansiktet og for å spille trekkspill under pause i massakrene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Civilization, Barbarism, and the Ethos of Self-Control among the Perpetrators|publikasjon=German Studies Review|url=https://www.jstor.org/stable/23269607|dato=2012|fornavn=Timothy L.|etternavn=Schroer|serie=|bind=35|hefte=1|sider=33–54|issn=0149-7952|besøksdato=2024-04-21}}</ref> Ifølge dommen var fotografiet av en nesten naken jødisk kvinne særlig skamløst. Fotografiert motivert av egoistiske, sadistiske eller seksuelle motiver var uakseptable og tegn på en mindreverdig personlighet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Images of Women in Holocaust Photography|publikasjon=Feminist Review|url=https://www.jstor.org/stable/30140879|dato=2008|fornavn=Janina|etternavn=Struk|serie=88|sider=111–121|issn=0141-7789|besøksdato=2024-04-21}}</ref> Dommen konkluderte ikke med at drapene var lovlige, men bare konstaterte at det var nødvendig å utrydde jødene.<ref name=":2" /> 

Täubner beskrives i dommen som en fanatisk jødehater og dommen beskriver flere tilfeller der han på eget initiativ sørget for at troppen hans drepte flere hundre jøder i flere omganger. Ifølge dommen gjorde fanatisk jødehat at Täubner ikke drepte av blodtørst, grådighet eller andre primitive motiver. Täubner ble dømt for sine metoder, ikke for motivene. I dommen siteres SS-mannen Ernst Schumann som ikke hadde kommet til Russland «for å skyte kvinner og barn», Täubner svarte at de andre gjorde det frivillig og at Schumann var en feiging.<ref>Klee, E., Dressen, W., & Riess, V. (Eds.). (1991). ''"The Good Old Days": The Holocaust as Seen by Its Perpetrators and Bystanders.'' Konecky & Konecky. Forord ved [[Hugh Trevor-Roper]] (opprinnelig publisert på tysk av S. Fischer Verlag Gmbh)</ref><ref name=":3" />