Redigerer Matstellet i antikkens Hellas (avsnitt)

=== Kjøtt og fisk ===
Inntaket av fisk og kjøtt varierte i takt med velstanden og lokaliseringen til husholdet. På landsbygden førte jakt (primært feller, lagt av ungdommer) til at også fugler og kaniner ble en del av kostholdet. Bøndene hadde også gårdsplasser der de kunne ha kyllinger og gjess. De litt rikere landeierne kunne i tillegg ha litt ekstra geiter, griser eller sauer. I byen, derimot, var kjøtt dyrt, bortsett fra svinekjøtt. På Aristofanes tid kostet en liten gris tre [[drakme]]r, som tilsvarte tre dagers arbeidslønn for en offentlig tjenestemann.

Fra midten av den [[Klassisk tid|antikke perioden]] ble det mindre vanlig med husdyr, og kjøtt i kostholdet ble en sjeldenhet. Å spise ferskt kjøtt ble knytt til religiøse ritualer der gudenes del, fettet og beinene, ble brent, mens menneskenes del, kjøttet, ble grillet og spist av deltakerne. Det var imidlertid en utbredt handel av tilberedt og saltet kjøtt som ikke krevde noen form for ritualer.

[[Sparta]]nerne spiste stort sett svinestuing, den berømte svarte vellingen (μέλας ζωμός / ''mélas zômós''). [[Dikaiarkhos]], sitert av [[Athenaios]], gir oss oppskriften: svinekjøtt, salt, eddik og blod. Retten ble servert med fiken og ost. Skriveren [[Claudius Aelianus|Aelian]], fra det 2. og 3. århundre, hevder at de spartanske kokkene ble forbudt å tilberede alt bortsett fra kjøtt.(''Miscellany'' (XIV, 7))

På de greske øyene og ved kysten var fisk og annen sjømat ([[akkar]], [[blekkspruter|blekksprut]] og [[skalldyr]]) vanlig. De ble spist lokalt, men noe sjømat ble også fraktet innlands. [[Sardin]]er og  [[ansjos]] var vanlig kost for borgerne av Athen. Dette ble noen ganger solgt ferskt, men stort sett ble sjømaten saltet.
[[Fil:NAMA Rhyton Anavyssos.jpg|thumb|[[Attika|Attisk]] [[rhyton]], c.&nbsp;[[460 f.Kr.|460]]-[[450 f.Kr.]], Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.]]