Redigerer
Matilda av Flandern
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Dronning av England === Matilda ble kronet den 11. mai 1068 i Westminster under [[pinse]]høytiden. Seremonien ble ledet av erkebiskopen av York. Tre nye fraser ble tatt med for å understreke dronningens viktighet; dronningen var guddommelig plassert av Gud, delte den kongelige makt, og velsignet sitt folk ved sin makt og dyd.<ref> Hilton (2010), s. 33.</ref><ref> Honeycutt (2003), s. 51.</ref> I mange år har det vært spekulert om hun hadde noe med skapelsen av [[Bayeux-teppet]] å gjøre, et 70 meter langt brodert veggteppe som visuelt fortalte historien om invasjonen i [[1066]]. Teppet ble vanligvis kalt for «La Tapisserie de la Reine Mathilde» i [[Frankrike]], men historikerne har ikke funnet bevise for dette. Isteden synes det som om teppet ble bestilt av Vilhelms halvbror [[Odo av Bayeux|Odo]], biskop av [[Bayeux]], og ble gjort av angelsaksiske kunsthåndverkere i [[Kent]].<ref> Norton, Christopher (2001): ''Archbishop Thomas of Bayeux and the Norman Cathedral at York'', York: Borthwick Institute of Historical Research, University of York, s. 3</ref> Matilda fødte ni eller ti barn. Det er antatt at han var trofast til henne og aldri avlet barn utenfor deres ekteskap. Til tross for hennes kongelige plikter var Matilda dypt engasjert i sine barns velvære. Alle var kjent for å være særdeles godt utdannet. Hennes døtre fikk også utdannelse og lærte å lese latin ved klosteret Sainte-Trinité i [[Caen]], et hus som var grunnlagt av Matilda og Vilhelm som betingelse for at deres ekteskap ble godtatt av kirken.<ref> Hilton (2010), s. 29.</ref> For sine sønners utdannelse sikret hun seg [[Lanfranc]], prior ved klosteret i Bec, og fra 1070 erkebiskop av Canterbury. Hun var en ivrig tilhenger av Lanfranc, og både hun selv som Vilhelm godkjente erkebiskopen drivkraft til å revitalisere kirken.<ref> Hilton (2010), s. 37.</ref> Vilhelm hadde en annen holdning til sønner, og holdt dem i stramme tøyler. I 1077 gjorde [[Robert Curthose]] opprør mot sin far. Vilhelm mislikte sønnens arrogante personlighet mens Matilda elsket sin sønn uansett. Han ble rasende da han oppdaget at Matilda hadde sendt store pengesummer til deres landsforviste sønn etter at han hadde ført hær mot sønnen og møt ham i slag i januar 1079.<ref>[https://epistolae.ccnmtl.columbia.edu/woman/18.html «Matilda of Flanders, duchess of Normandy, queen of England»] {{Wayback|url=https://epistolae.ccnmtl.columbia.edu/woman/18.html |date=20170202004853 }}, ''Epistolae'', Columbia University</ref> Hun formidlet en fredsavtale og en forsoning mellom far og sønn i påsken 1080, men det varte så lenge hun levde. Etter 1083 synes det som om Robert forlot hoffet og reiste rundt i flere år i Frankrike, Tyskland og Flandern fra til faren døde i 1087. Hun sto som gudmor for [[Edith av Skottland|Edith]], en datter av kong [[Malcolm III av Skottland]], antagelig i 1080. Under dåpen ble det hevdet at barnet trakk i Matildas hodekledning, og dette ble sett på som et varsel for at barnet en gang ville bli dronning.<ref> Honeycutt (2003), s. 10.</ref> Da Edith senere ble dronning av England som ektefelle til Matildas sønn [[Henrik I av England]] synes denne anekdoten å ha oppstått med fasiten ved hånden. Hennes sønn Robert Curthose sto som gudfar ved samme anledning. Matilda ble syk i løpet av sommeren 1083 og døde i november 1083. Hennes ektemann var tilstede for hennes siste bekjennelse.<ref> Hilton (2010), s. 39.</ref> Hun var 52 år da hun døde. Det er uklart hva dødsårsaken, muligens kun resultatet av et langt liv, men også mulig at hun ble smittet av en [[pest]] som var virksom på denne tiden.<ref name="Abernethy"/> Vilhelm døde fire år senere i 1087. I motsetning den faste forestillingen at hun ble gravlagt ved klosteret Saint-Étienne (l'Abbaye-aux-Hommes) i Caen, hvor Vilhelm til sist ble gravlagt, er hennes grav i nonneklosteret l'Abbaye aux Dames rett ved. Av særlig interesse er hennes gravstein fra slutten av 1000-tallet, en slank, svart stein dekorert med hennes gravskrift, og markerer hennes grav ved enden av kirken. I kontrast ble gravsteinen for graven til Vilhelms grav erstattet på begynnelsen av 1800-tallet.<ref> [https://www.findagrave.com/memorial/8375320/Matilda-of-Flanders «Matilda of Flanders»], [https://www.findagrave.com/memorial/1948/William%20the%20Conqueror «William the Conqueror»], ''Find a Grave''</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon