Redigerer Massespektrometri (avsnitt)

== Danne ioner ==
Ioniseringen kan skje på flere måter, men den vanligste metoden er at prøven bestråles av høyenergetiske [[elektron]]er som slår andre elektroner ut av sine [[orbital]]er og dermed ioniserer [[molekyl]]ene i materialet man skal undersøke til [[kation]]er.

Det er viktig at prøvene er i ioneform da de deretter skal akselereres i et elektrisk felt før de forsvinner ut gjennom en spalte i en metallplate og inn i masseanalysatoren. I masseanalysatoren passerer ionene et [[magnetisme|magnetisk]] felt, ofte i lagt i en bue, som skanner med varierende styrke og stor hastighet. I enden av området med magnetfeltet vil det være en liten åpning. Avhengig av massen på ionene vil noen gå videre mens andre treffer veggen inne i magnetboksen. Ved å sammenlikne magnetfeltstyrken med tidspunktet partiklene treffer detektoren kan en beregne størrelsen.

Det finnes flere teknikker for masseanalyseringen, de fleste har liknende virkemåter. 

Kvadropol masseanalysatoren bruker derimot elektrisk spenning for å skille partiklene ved å la de [[oscillere]] mellom fire poler, to anoder og to katoder. Den består av fire ca. 10-15 cm lange staver og to like poler er plassert i motstående hjørner. Hver partikler oscillerer stabilt ved en bestemt spenning, og vil dermed gå igjennom. Spenningen scannes hurtig opp og ned og ved å sammenligne spenning med deteksjon finnes massen på alle ionene som er tilstede. 

En del av partiklene som blir bombardert med elektroner i ioniseringskammeret vil også spaltes opp i en eller flere mindre deler. Disse delene vil også akselereres om de er [[kation]]iske, og dermed også detekteres av detektoren. Dette er en stor fordel for bruk av massespektrometri, fordi det gjør det mulig å skille flere stoffer fra hverandre, for eksempel stoffer med samme molekylvekt, men med ulik sammensetning og eller struktur. Forskjellige stoffer vil som regel spaltes i forskjellige deler, og vil dermed gi et «fingeravtrykk» på detektoren, som er unikt for dette stoffet; massespektret. Det kan opparbeides bibliotek med massespektrene fra kjente stoffer. Disse bibliotekene kan så brukes til å identifisere ukjente stoffer ut ifra hvilket massespekter de har.