Redigerer Marineholmen (avsnitt)

==Stagnasjonstid - andre verdenskrig og nedleggelse==
Etter første verdenskrig og gikk det atter nedover med Marineholmen, og sågar forsvaret som helhet. Få nye fartøyer ble bygget, og ikke før 1933 fikk man nye planer for utvidelser og nyanskaffelser. Fra Marineholmen ble Bergen sjøforsvarsdistrikt ledet, og det var her [[kontreadmiral]] [[Carsten Tank-Nielsen (1877–1957)|Carsten Tank-Nielsen]] ledet forsvaret av 2. sjøforsvarsdistrikt (som strakte seg fra [[Jærens rev]] til [[Nordland]] fylke<ref>[[Tim Greve]]: ''Bergen i krig'' (s. 16), [[J. W. Eide Forlag|J.W. Eide forlag]] 1978, ISBN 82-514-0132-1</ref>) under invasjonen [[9. april]] [[1940]]. Dagen før hadde han, dels på eget initiativ, plassert ut de fartøyer han maktet å få mobilisert og istandsatt. Materiellet var gammelt og upålitelig, men likevel var de fleste fartøyene på post da tyske [[krigsskip]] stevnet inn [[Korsfjorden (Hordaland)|Korsfjorden]]. Da tyske tropper inntok Bergen i morgentimene 9. april, flyttet han sitt hovedkvarter fra Marineholmen. Tyskerne brukte Marineholmen til både ubåtverksted og administrasjonsboliger, og sammen med de sivile verkstedene og [[Bruno (ubåtbunker)|ubåtbunkeren på Laksevåg]] utgjorde dette den tyske marinens base i Bergen. 

=== Eksplosjonsulykken 8. mai 1940 ===
Natt til 8. mai 1940 våknet titusenvis av bergensere til et enormt brak. [[Lufttrykk]]et førte til knuste ruter over store deler av [[Nygårdshøyden]], [[Møhlenpris]], [[Kalfaret]], [[Solheimsviken]], [[Damsgård]] og [[Laksevåg]]. Det hadde tatt fyr i et mindre trebygg på Marineholmen, og tyskerne ringte brannvesenet kl 3:30 da de ikke fikk brannen under kontroll. Brannvesenet betinget seg at det ikke var fare for eksplosjon på brannstedet. Under ledelse av brannsjef Harald Sontum nærmet brannfolkene seg verkstedsbygningen der brannen var på sitt kraftigste. Da kom eksplosjonen. Sontum og seks av hans menn ble drept; ti andre såret. Flere mindre eksplosjoner gikk av. Tyskerne mistet 15 militære, mens 43 ble såret. De kom senere frem til at det var 40 [[dyptvannsbombe|dypvannsbomber]] som «Karl Peters» hadde fraktet med seg 9. april, som utløste katastrofen; men i utgangspunktet mistenkte de [[sabotasje]] og iverksatte en nitid kontroll av trafikken inn og ut av byen fra tidlig om morgenen 8. mai. [[Takstein]] lå knust og trær lå veltet i gatene. Flere bergensere ble arrestert, blant andre nattportieren på hotell Terminus, der tyske offiserer var innkvartert. De ble likevel satt på frifot igjen. Brannen skyldtes mest trolig at at tyske soldater hadde vært uforsiktige i omgang med eksplosiver. Eksplosjonsulykken gjorde det tydelig at Bergen lå i en krigssone, og alt dagen etter angrep britiske [[bombefly]] byen uten at [[flyalarm]]en ble utløst.<ref>Tim Greve: ''Bergen i krig'' (s. 62-63)</ref>  
[[Fil:BI Bergen Marineholmen DSC 0666.jpg|thumb|[[Handelshøyskolen BI]]s bygning (til venstre) på Marineholmen.]]
=== Etterkrigstiden ===
Etter krigen ble det klart at Marineholmens begrensede areal, samt endringen i trusselbildet, var ødeleggende for dens nytteverdi som marinebase. Det ble besluttet å bygge marinens hovedbase, [[Haakonsvern]], ved [[Mathopen]] i daværende [[Laksevåg]] kommune like utenfor Bergen. Siste flagghal på Marineholmen var den [[4. mai]] [[1962]]. På den tiden var dette landets eldste marinestasjon i drift.