Redigerer Marianne Cope (avsnitt)

===Kongeriket Hawai'i===
I 1864 var lepra blitt et så alvorlig arbeid på Hawai'i at kongeriket vedtok isolasjonslover. Sykdommen, som mest trolig var kommet til øyene med kinesiske innvandrere, spredte seg raskt blant lokalbefolkningen som hadde liten eller ingen immunitet mot eksotiske utenlandske virus. Regjeringen fikk panikk og var desperate etter å stanse pesten med alle mulige midler. Politiet arresterte og brakte alle som var mistenkte for å være smittet, til Kalihi-hospitalet i Honolulu.<ref name="katolskCope"/> 

Sammen med seks medsøstre og en leg hjelperske ankom Moder Marianne Cope 23. oktober 1883 Hawaii-øya [[Molokai]], etter at allerede femti andre kongregasjoner hadde takke nei tok apostolatet der, på grunn av den store smittefaren. Der viet hun seg for resten av sitt liv til omsorgen for de spedalske; blant dem var da også den belgiske misjonspresten [[Damian de Veuster]]. Pater de Veuster var tidligere reist til Molokai for å ta seg av de leprasyke der. Søster M. Marianne ble derimot ikke smittet med lepra. 

Med moder Marianne som veileder, var søstrenes oppgave å administrere Kakaʻako Branch Hospital på [[O'ahu]], som fungerte som mottaksstasjon for pasienter med Hansens sykdom samlet fra hele øygruppen. De mer alvorlige sakene ble behandlet og sendt til øya Moloka'i for innesperring i bosetningen ved Kalawao, og deretter senere ved Kalaupapa.

Året etter, på regjeringens anmodning, opprettet Cope Malulani Hospital, det første almensykehuset på øya Maui. 

Snart ble hun kalt tilbake til sykehuset i Oahu. Hun måtte håndtere en myndighetsutnevnt administrators mishandling av spedalskhetspasientene ved Branch Hospital i Kakaako, et område som grenser til Honolulu. Hun fortalte regjeringen at enten måtte administratoren avskjediges, eller så ville søstrene returnere til Syracuse. Hun fikk ansvaret for det overfylte sykehuset. 

Arbeidsmengden var ekstrem og byrden syntes til tider overveldende. I desperate øyeblikk reflekterte sr. Leopoldina: ''«Hvor lenge, Herre, må jeg se bare dem som er syke og dekket av spedalskhet?»'' Moder Marianne kjente verdien av hygiene og fryktet aldri sykdommen. Hun forutsa at ingen av hennes søstre noensinne ville få den, og det har heller aldri skjedd.<ref name="katolskCope"/>

Moder Mariannes uvurderlige eksempel av usvikelig optimisme, uforstyrrethet og tillit til Gud ga inspirasjon til håp i dem rundt henne og dempet søstrenes frykt for å bli smittet av spedalskhet. Hun lærte sine søstre at deres primære plikt var «å gjøre livet så behagelig og komfortabelt som mulig for dem av våre medskapninger som Gud har valgt å hjemsøke med denne fryktelige sykdommen…» Hun brydde seg ikke bare om pasientenes fysiske og medisinske behov, men også for deres utdannelsesmessige, sosiale og kulturelle behov. Hun lærte pasientene å sy, å brodere, andre håndverk og hagebruk. Hun og søstrene sydde kjoler for jentene etter siste mote og hjalp dem å dekorere sine rom.<ref name="katolskCope"/>
[[File:Mother Marianne Cope with sisters and patients, 1918.jpg|thumb|Mother Marianne Cope (i rullestol) med medsøstre og pasienter, få dager før hun døde.]]
Hennes retur til Syracuse for å gjenoppta styringen av kongregasjonen fra det amerikanske fastlands side ble stadig utsatt, idet både regjeringen og kirkemyndighetene mente hun var avgjørende for Hawai'i-oppdragets suksess. 

Moder Marianne vendte aldri tilbake til Syracuse. I sine siste år var hun henvist til en [[rullestol]] på grunn av en kronisk nyresykdom.<ref name="katolskCope"/>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*