Redigerer Maria Quisling (avsnitt)

== Senere liv ==
[[Fil:Gjerpen kirke 20071014 01.jpg|thumb|Vidkun og Maria Quisling ble begravd ved [[Gjerpen kirke]]gård]]

=== Arrestasjon ===
Etter at Prytz' enke flyttet fra Oslo, hadde Maria ikke lenger et sted å bo. Regjeringen ga henne to rom i Villa Maihaugen på [[Vinderen]] i Oslo. I villaen bodde det tidligere en som hadde blitt arrestert for å samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten. Flere andre ektefeller til andre NS-medlemmer fikk også rom der. Flere folk, både naboer og pressen, viste sterke negative reaksjoner ovenfor dette.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.259</ref>

29. august 1945 hadde ''[[Dagbladet]]'' overskriften «Hvorfor er Fru Quisling ikke i fengsel?»<ref name="ReferenceA">[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.267</ref> I artikkelen skrev journalisten at ingen andre har støttet tyskerne og nazistene som henne, og at hun fikk all slags fordeler fordi ektefellen hennes hadde makten. Han mente også at det var feil å behandle henne noe mildere enn noen andre.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.269</ref>

I februar 1946 ble Quisling tatt med for avhør ved [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]].<ref name="ReferenceA" /> Hun ble spurt om bakgrunnen sin, aktiviteter i Nasjonal Samling og livet under okkupasjonen. I mars ransaket politiet hjemmet hennes, og 31. mai 1946 ble hun arrestert.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.270–271</ref> Hun ble dømt for å ha vært medlem i Nasjonal Samling,{{omstridt}} ha representert regimet i okkupasjonstiden og for å ha oppmuntret Vidkun til å bruke penger fra staten til privat bruk.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.274</ref>

17. juni 1946 møtte hun opp i retten til forhør, hvor hun forklarte seg selv og benektet skyld. Saken fikk mye oppmerksomhet.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.273–274</ref> Hun ble sluppet fri 18. juni 1946 siden retten ikke fant tilstrekkelig grunnlag for å fengsle henne. Etterforskningen fortsatte, men 8. april 1948 fikk Quisling vite at alle anklagene mot henne hadde blitt droppet.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.275–276</ref>

=== Etter Quislings død ===
Da Vidkun Quisling i [[landssvikoppgjøret]] høsten 1945 ble dømt til døden og henrettet for sine handlinger under krigen, levde hun resten av livet i en leilighet i Erling Skjalgssons gate på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Oslo i det som var hennes og Vidkun Quislings hjem før krigen, men som ble [[beslag]]lagt av myndighetene noen år etter krigen. Også parets eiendeler ble beslaglagt, men i 1952 fikk hun tilbakeført det hun hevdet å ha brakt inn i [[bo]]et. Etter at hun døde, siden hun og Vidkun ikke hadde barn,<ref>{{Kilde www|tittel = Vidkun Quisling – Store norske leksikon|url = https://snl.no/Vidkun_Quisling|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2015-10-20}}</ref> ble eiendelene solgt på [[auksjon]] og verdiene satt i «[[Maria Quislings legat]]» som forvaltes av [[Kirkens Bymisjon]].

Ved dommen mot Vidkun Quisling ble innboet i leiligheten deres beslaglagt og senere gitt tilbake trolig fordi eiendelene sto i Maria Quislings navn.<ref name="Dagbladet" />

Quisling anmodet om å få utlevert urnen med Vidkuns aske i 1946, men forespørselen ble avslått. Hun spurte igjen to ganger i 1956 etter at lensmannen i Oslo hadde fått regjeringens tillatelse til å kaste Vidkuns aske i [[Oslofjorden]]. Begge forespørslene ble avslått. I 1959 ble anmodningen godtatt, og hun fikk utlevert urnen. Maria, Vidkuns kusine [[Andrea Margrethe Langaard|Margarethe Langaard]] og sognepresten i Frogner [[Asle Enger]] holdt en liten seremoni i Quislings hjem. 31. juni samme år ble urnen satt i jorden i Quislings familiegrav på [[Gjerpen kirke]]gård. Seremonien ble holdt hemmelig, og det ble ikke skrevet noen inskripsjon på urnen med Vidkuns navn.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s. 294–295</ref>

=== Alderdom og død ===
Senere i livet led hun av økende helseproblemer, hvilket førte til at hun var ofte på besøk hos både leger og psykologer. Hun led blant annet av [[reumatisme]], dårlig rygg, øyeproblemer og [[depresjon]].<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s. 297–298</ref> I hennes senere år viste hun også tegn på [[demens]] og ble dermed lagt inn på [[Ullevål sykehus]], og i 1978 flyttet hun til et gamlehjem ved [[Uranienborg]] hvor hun bodde inntil hun døde 17. januar 1980.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s. 304</ref> Hun ble begravd i Quislings familiegrav på [[Gjerpen kirke]]gård. Maria Quisling hadde ikke etterkommere.<ref name="Dagbladet">''Dagbladet'', 1. mars 1980.</ref>

I 1976 skrev hun i testamentet sitt at pengene som ble igjen etter hennes død, skulle gå til å finansiere et legat, ''Vidkun og Maria Quislings legat''<ref>[[#Dahl3|Dahl]] (1999), s.418</ref>, som senere fikk navnet ''Maria Quislings legat''. Dette legatet gir penger til eldre som har store økonomiske problemer.<ref name=":1">{{Kilde www|tittel = En slant til jul fra fru Quisling|url = http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/En-slant-til-jul-fra-fru-Quisling-6591067.html|verk = Aftenposten|besøksdato = 2015-10-20|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150415223449/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/En-slant-til-jul-fra-fru-Quisling-6591067.html}}</ref> Legatet har rundt 2,4 millioner kroner, og pengene gis ut etter forespørsel via søknad hver jul.<ref name=":1" />

Hun ga de dokumentene hun hadde igjen fra Vidkun til [[Universitetet i Oslo]].<ref>[[#Dahl3|Dahl]] (1999), s.417</ref>

Vidkun og Maria samlet kunst, innbo og andre verdigjenstander mens de bodde i Sovjetunionen på 1920-tallet. Vidkun hadde britisk diplomatpass som gjorde at han kunne ta med seg gjenstandene ut av Sovjetunionen. Etter at Vidkun var henrettet bodde hun alene og tilbaketrukket i en stor leilighet i Erling Skjalgsons gate. Da Maria Quisling døde var det uklart hvor stor verdi gjenstandene hadde (for eksempel om malerier var ektet [[François Boucher]]) og hvem de ville tilfalle.<ref name="Dagbladet" />