Redigerer
Margit Johnsen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Dødskonvoiene til Malta 1942 === I 1942, da [[aksemaktene]] (alliansen mellom Italia, Tyskland, Japan og en rekke andre land under andre verdenskrig) beleiret den strategisk viktige britiske besittelsen [[Malta]], var Johnsen på MS «Talabot» i fart på Middelhavet. I [[Alexandria]] i [[Egypt]] ble skipet hennes beordret til konvoitjeneste, med Malta som mål.<ref name="Rasmussen 77-81 og 89">Rasmussen 1964, s. 77–81 og 89.</ref> På grunn av den store faren ble konvoiene til Malta kjent som dødskonvoiene.<ref>Rasmussen 1964, s. 64–65.</ref> Konvoien som nå skulle av gårde, med kodenavnet MW10, ble omtalt som en selvmordskonvoi.<ref name="Rasmussen 77-81 og 89" /><ref name="Warsailors-Talabot">[http://warsailors.com/singleships/talabot.html «M/S Talabot»], fra nettstedet warsailors.com.</ref> [[Sjøkaptein|Skipsføreren]] på MS «Talabot», Albert Toft, tilbød Johnsen å mønstre av i Egypt, men hun valgte å følge sine skipskamerater på den farefulle ferden som lå foran dem.<ref name="Rasmussen 77-81 og 89" /> Konvoiens fire handelsskip var MS «Breconshire», MS «Clan Campbell», MS «Pampas» og MS «Talabot».<ref name="Rasmussen 77-81 og 89" /> De var lastet med ammunisjon, bensin, parafin, kull og hvete, samt andre varer Malta hadde behov for. Konvoiens betydning var tydelig ved at de fire handelsskipene ble eskortert av en styrke på 20 britiske krigsskip,<ref name="Warsailors-Talabot" /> ellers var en eskorte på fire krigsskip regnet som bra for 20 handelsskip.<ref name="Dannevig 1968">Dannevig 1968, s. 80–81 og 140-142.</ref> {{sitat|Under angrepene var hun rundt med kaffebrettet sitt, smilende og tilsynelatende uanfektet viste hun mig en granatsplint hun hadde i lommen og som hadde truffet stålhjelmen som hun, likesom vi andre, hadde på hodet. Hun var i det hele tatt et strålende lite eksempel på mot og koldblodighet.|Kaptein Albert Toft<ref name="Arkivverket" />}} Konvoien la ut fra Alexandria 20. mars 1942 og to dager senere ble den angrepet av italienske fartøyer, samt italienske og tyske fly.<ref name="Warsailors-Talabot" /> Kampen er kjent som [[det andre slaget i Sidrabukten]]. MS «Breconshire» ble gjort til vrak og MS «Clan Campbell» ble senket, men MS «Pampas» og MS «Talabot» nådde fram til Malta.<ref name="Warsailors-Talabot" /> <gallery mode=packed caption="Konvoier og skip for Malta"> Battaglia Convoglio Espero 1.svg|Skisse av Maltas plassering i Middelhavet, det var bare om lag 100 kilometer til [[Sicilia]], med tyske og italienske jager- og bombefly SS Breconshire in Grand Harbour, Malta A6926.jpg|DS «Breconshire», det ene av de to handelsskipene som ble senket, i Grand Harbour, Malta, ved et tidligere anløp HMS Cleopatra smoke.jpg|Krysserne HMS «Cleopatra» og HMS «Euryalus» i kamp med italienske skip 22. mars 1942. Det røyklegges så handelsskipene kan unnslippe.{{Byline|Imperial War Museum}} Strait of Sicily map.png|Skisse av Maltas plassering i Middelhavet BombDamageMalta.jpg|Utbombede hus i Maltas hovedstad [[Valetta]] SM 79 attacking Malta convoy MIWM FLM 003795.jpg|Italiensk bombefly angriper en alliert konvoi underveis mot Malta </gallery> I havn i [[Valletta]] ble imidlertid MS «Talabot» på nytt angrepet fra luften før lossingen var fullført.<ref name="Warsailors-Talabot" /> Skipet ble rammet og satt i brann og det ble senket av besetningen for å unngå at ammunisjon og drivstoff skulle eksplodere.<ref name="Warsailors-Talabot" /> Både under overfarten fra Alexandria og i havn i Valletta utmerket Johnsen seg med mot, tapperhet og kaldblodighet i sin støtte til besetningen.<ref name="Arkivverket">[https://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdskrig/Sjoefart-i-krig/Heltar-til-havs «Helter til havs»], Arkivverket.</ref> Kapteinen vurderte hennes opptreden som å være av stor betydning for opprettholdelsen av moralen om bord.<ref name="WWWorld3-4 2009" /><ref name="Rasmussen 77-81 og 89" /> Johnsen var, sammen med skipets kaptein og skipskatten, de siste fra besetningen som forlot MS «Talabot» da skipet ble evakuert den 27. mars 1942.<ref name="Rasmussen 77-81 og 89" /><ref name="Warsailors-Talabot" /> Historien om Johnsen er fortalt i sjøfarts- og krigslitteraturen, allerede fra de første etterkrigsårene og fram til i dag, som et eksempel på kvinners innsats i verdenskrigen.<ref name="Rasmussen 77-81 og 89" /><ref name="Dannevig 1968" /><ref>Steen 1948, s. 295.</ref><ref>Hjeltnes 1995, s. 293–294 og 311.</ref><ref>Lønnå 2010, s. 103–105.</ref> Fra Malta kom Johnsen til Storbritannia. Hun fortsatte å seile og tjenestegjorde om bord på Wilhelmsen-skipene MS «Tarifa», MS «Tai Yin», MS «Toulouse» og til slutt MT «Fagerfjell», som hun vendte hjem til Norge med i desember 1945.<ref>Lønnå 2010, s. 104.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon