Redigerer
Manhattanprosjektet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Skisser til utforming av en bombe === [[Fil:Los Alamos Primer assembly methods.png|thumb|upright|Forskjellige måter å bygge opp en fisjonsbombe på som ble undersøkt på konferansen i juli 1942.]] Compton ba den [[Teoretisk fysikk|teoretiske fysikeren]] [[Robert Oppenheimer]] fra Berkeley om å ta over ansvaret for forskningen på hurtige nøytronkalkulasjoner – nøkkelen til beregningen av den kritiske massen og detoneringen av våpenet – etter [[Gregory Breit]]. Breit hadde sagt opp 18. mai 1942 på grunn av bekymringer om slapp operasjonssikkerhet.{{Sfn|Rhodes|1986|s=416}} [[John H. Manley]], en fysiker fra det metallurgiske laboratoriet, fikk som oppgave å assistere Oppenheimer ved å kontakte og koordinere grupper av eksperimentelle fysikere spredt over hele landet.{{Sfn|Hewlett|Anderson|1962|s=103}} Oppenheimer og [[Robert Serber]] fra [[University of Illinois]] undersøkte problemene rundt [[nøytronspredning]] – hvordan nøytroner beveger seg i en kjedereaksjon – og [[hydrodynamikk]] – hvordan eksplosjonen som følge av en kjernereaksjon kunne tenkes å oppføre seg. For å kontrollere dette arbeidet og den generelle teorien om fisjonsreaksjoner, innkalte Oppenheimer til møter ved University of Chicago i juni og ved University of California, Berkeley i juli 1942 med de teoretiske fysikerne [[Hans Bethe]], [[John H. van Vleck]], [[Edward Teller]], [[Emil Konopinski]], [[Robert Serber]], [[Stan Frankel]] og Eldred C. Nelsen. De tre sistnevnte hadde tidligere vært Oppenheimers studenter. I tillegg møtte også de [[Eksperimentell fysikk|eksperimentelle fysikerne]] [[Felix Bloch]], [[Emilio Segrè]], John Manley og [[Edwin McMillan]]. De kom frem til en foreløpig konklusjon om at en fisjonsbombe var teoretisk mulig.{{Sfn|Hoddeson|Henriksen|Meade|Westfall|1993|s=42–44}} Der var fremdeles mange ukjente faktorer. Man visste ikke mye om hvordan rent uran-235 oppførte seg, og det samme gjaldt plutonium – et grunnstoff som først var blitt fremstilt i februar 1941 av [[Glenn T. Seaborg]] og hans gruppe. Vitenskapsfolkene på Berkeley-konferansen forestilte seg at man skulle lage plutonium i atomreaktorer hvor uran-238-atomer opptok [[nøytron]]er som var blitt utsendt ved spaltning av uran-235-atomer. På dette tidspunktet var det enda ikke bygget noen reaktor, og det var kun svært små mengder plutonium til rådighet fra [[syklotron]]er.{{Sfn|Hewlett|Anderson|1962|s=33–35}} Selv i desember 1943 var det kun blitt fremstilt 2 mg.{{Sfn|Groves|1962|s=41}} Det var mange måter å forme spaltbart materiale slik at det ble til en kritisk masse. Den enkleste bestod i å støte en sylinder inn i et hull i en kule omkranset av et materiale som holdt nøytronene inne i det spaltbare materialet for å øke effekten.{{Sfn|Serber|Rhodes|1992|s=21}}. De undersøkte også former som kuler, en primitiv form for «implosjon» foreslått av [[Richard Tolman]], samt muligheten for autokatalytiske metoder som ville øke kraften av bomben under eksplosjonen.{{Sfn|Hoddeson|Henriksen|Meade|Westfall|1993|s=54–56}} Da de anså tanken om en fisjonsbombe som avklart i teorien – i det minste inntil det var innsamlet flere eksperimentelle data – skiftet deltakerne på Berkeley-konferansen emne. Edward Teller mente at de skulle diskutere en kraftigere type bombe, kalt «super», som vi i dag kjenner som en «[[Kjernefysiske våpen#Fusjonsvåpen|hydrogenbombe]]», og som ved hjelp av en atombombe som detonator skulle skape en [[kjernefysisk fusjon|fusjonsprosess]] mellom [[deuterium]] og [[tritium]].{{Sfn|Rhodes|1986|s=417}} Teller foreslo den ene metoden etter den andre, men Bethe avslo dem alle. Tanken om en fusjonsbombe ble lagt til side slik at man kunne konsentrere seg om å lage en fisjonsbombe.{{Sfn|Hoddeson|Henriksen|Meade|Westfall|1993|s=44–45}} Teller tok også opp problemstillingen om at det en detonasjon kunne føre til at atmosfæren ble ''antent'' som følge av fusjon av hydrogenkjerner.{{Efn|name=Hydrogenkjerner}} Bethe beregnet at dette ikke ville skje,{{Sfn|Rhodes|1986|s=419}} og en rapport med Teller som medforfatter sa at «ingen selvforsterkende kjedereaksjon er sannsynlig».{{Sfn|Konopinski|Marvin|Teller|1946}} Ifølge Serbers beretning, nevnte Oppenheimer det for Arthur Compton, som «ikke hadde tilstrekkelig sunn fornuft til å holde munn om det. Det endte i et dokument som ble sendt til Washington» og «aldri ble begravd».{{Efn|name=Beretning}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon