Redigerer Malmö FF (avsnitt)

=== Første året i Allsvenskan og tidlige meritter ===
[[Fil:Guldlaget1944.jpg|miniatyr|Malmö FFs lag 1943/1944]]
Klubben nådde plasseringer midt på ligatabellen i to sesonger før de i 1934 ble flyttet ned som en straff for å ha brutt regelverket for amatørfotball. Klubben hadde betalt sine spillere en mindre sum penger for hver kamp de spilte. Selv om dette var mot regelverket, var det vanlig på den tiden. Malmö FF var imidlertid den eneste av klubbene som regnskapsførte dette. I tillegg til degraderingen til seriens andre nivå, ble hele klubbstyret og tjueseks spillere utestengt. Den versjonen av hendelsen som ble formidlet av Malmö FF og den lokale pressen, var at det var den lokale rivalen IFK Malmö som hadde anmeldt regelbruddet til Sveriges fotballforbund. Dette antas å ha bidratt til den langvarige rivaliseringen klubbene imellom.<ref name="Smitt25-26">Smitt, 2009, ss. 25–26.</ref><ref name="1934 scandal at malmo.se">{{Webbref |url=http://www.malmo.se/Medborgare/Kultur--noje/Arkiv--historia/Kulturarv-Malmo/L-O/Malmo-FF.html |titel=Malmö FF |verk=malmo.se |hämtdatum=14. juli 2011 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110605114951/http://www.malmo.se/Medborgare/Kultur--noje/Arkiv--historia/Kulturarv-Malmo/L-O/Malmo-FF.html }}</ref><ref name="1934 scandal at sydsvenskan.se">{{Webbref |url=http://www.sydsvenskan.se/kultur-och-nojen/dygnetrunt/article82640/Historia-po-himmaplan.html |titel=Historia po himmaplan |verk=sydsvenskan.se |hämtdatum=14. juli 2011 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120616051006/http://www.sydsvenskan.se/kultur-och-nojen/dygnet-runt/historia-po-himmaplan |arkivdatum=2012-06-16 }}</ref>

Klubben var tilbake i Allsvenskan i 1937, etter to sesonger i svensk 2. divisjon. Samme år ble [[Eric Persson]] valgt til leder av klubben, etter å ha vært sekretær siden 1929, en posisjon han beholdte fram til 1974. Persson anses av klubbens ledere og fans for å ha vært den viktigste personen i klubbens historie, etter å blant annet ha gjort klubben profesjonell på 1970-tallet. Klubben gikk også under hans ledelse fra å være uten titler i 1937, til å ha vunnet det svenske mesterskapet ti ganger fram til slutten av 1974-sesongen.<ref>Smitt, 2009, ss. 165.</ref> I 1939 nådde klubben sin til da beste ligaplassering, en tredjeplass i Allsvenskan, ni poeng bak seriemestrene [[IF Elfsborg]]. Første gangen Malmö FF ble svensk mester var i 1944, da klubben vant sesongens nest siste kamp mot [[AIK]] foran 36&nbsp;000 tilskuere på [[Råsundastadion|Råsunda]]. I sesongens siste kamp vant klubben 7-0 mot [[Halmstads BK]].<ref>Smitt, 2009, ss. 27–35.</ref>

I de neste ni sesongene hadde Malmö FF topp tre-plassering i ligaen hver sesong. Klubben vant det svenske mesterskapet i 1949, 1950, 1951 og 1953, og tok andreplassen i 1946, 1948 og 1952. Klubben vant også [[Svenska Cupen]] i 1944, 1946, 1947, 1951 og 1953, og tok andreplassen i 1945. Mellom 6. mai og 1. juni 1951 var laget ubeseiret i 49 kamper på rad, og hadde også 23 seire på rad.<ref>Smitt, 2009, ss. 40–48.</ref>

[[Fil:Malmoffplayers1962.jpg|miniatyr|Ungdomsspillere på 1960-tallet.]]
Klubben endte på en andreplass i Allsvenskan ytterligere to sesonger, i 1956 og 1957. I det etterfølgende året forlot klubben Malmö IP til fordel for [[Malmö stadion]], som hadde blitt oppført i forbindelse med [[VM i fotball 1958|fotball-VM i 1958]], og som skulle bli hjemmebane for klubben de neste femti årene. I 1964 rekrutterte Malmö FF den spanske treneren [[Antonio Durán]], noe som var den første i en serie forandringer som førte til klubbens mest suksessrike periode i klubbens historie. Unge talenter, som [[Lars Granström]] og [[Bo Larsson]], vokste fram tidlig i 1960-årene, spillere som skulle vise seg å være av stor betydning på 1970-tallet. Klubben endte på en andreplass i 1964, men tok sitt sjette seriemesterskap i 1965, da Bo Larsen scoret 28 mål og ble ligaens toppscorer. Malmö FF vant Alsvenskan igjen i 1967, etter en mindre bra 1966-sesong. Klubbens unge spillere, samt talenter som ble kjøpt fra nærliggende klubber i Skåne i 1967, utgjorde etterhvert et lag som konsekvent endte blant de tre beste i Allsvenskan.<ref>Smitt, 2009, ss. 49–58.</ref>