Redigerer Mais (avsnitt)

== Bruksområde ==
Mais forekommer i ulike «raser» basert i hovedsak på hvor hardt kornet er. Dette avgjør bruksegenskapene til kornet. Det gjelder også fargen på frøskallet:

*Flintmais er rund til dråpeformet med hard og glassaktig endosperm, som gjør den tung å male. Det er ofte litt myk stivelse innerst. Den var den vanligste maisen i Nord-Amerika i eldre tid.

*Puffmais er en spesielt hard type flintmais. Med mindre frø og tettere pakking vil vannet i den myke stivelsen innerst bli en slags trykk-koker som eksploderer («gelatiniserer») når vannet koker. Dampen vil føre til at kornet ekstruderer eller «popper».

*Melmais er det motsatte av flintmais med en myk tekstur og tynt frøskall. Frøene er lettere å male. Av den grunnen er de den tradisjonelle maisen til å male mel til tortillas, maischips («nachos») etc. Fargen er vanligvis hvit, men blå mais er også verdsatt.

*Tannmais er hard ytterst, men med en myk kjerne som når den er tørket, får et innsøkk, liksom ei tann. Dette er hovedtypen av mais i dag. Fargen til dyrefôr er oftest gul, til mat hvit.

*Sukkermais ble godt kjent for amerikanske indianere. Syntesen av stivelsen er nedsatt, så kornene i stedet samler opp sukker. Den er derfor en grønnsak.

*Voksmais har en voksaktig endosperm på grunn av endret sammensetning av stivelsen (nær 100 % amylopektin). Denne rasen stammer fra Kina og er der brukt som mat, men har i dag en stor industriell bruk.

Mais er i hovedsak et fôrkorn. Mye går også til industriell bruk, og de siste 15 årene til bioetanol. I 2015/16 gikk 52 % av all mais til dyrefôr, 29 % til industri (inkludert bioetanol) og 18 % til mat.<ref>{{Kilde www|url=https://www.iowacorn.org/|tittel=Corn Production|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>