Redigerer Magi (avsnitt)

==Magi gjennom historien==
Den magi som praktiseres i dag kan sies å ha opphav i religionsutøvelsen i flere land. Den har både [[Egypt|egyptisk]], [[Hellas|gresk]] og [[jødisk]] påvirkning. Dersom man skal forsøke på å beskrive en nøktern, magisk historie; må man slå fast at frem til [[renessansen]] kan man ikke trekke noe klart skille mellom magi og religion og mellom magi og vitenskap. Inntil det [[15. århundre]] studerte man det som senere er blitt «magiske fag», i sammenheng med andre fag ved de fleste universiteter i Europa. Men i renessansen skilte det som er blitt den moderne vitenskap, seg av med sine astrologiske, alkymistiske, religionsfilosofiske og magiske overtoner.

===Renessansen=== 
De skjulte vitenskaper fortsatte imidlertid å leve sitt eget liv. Til tross for at det offisielle, religiøse samfunn tok avstand fra en magisk praksis – i ganske sterke ordelag faktisk (jf. [[hekseprosessene]]), og vitenskapen dyrket en materialistisk og metodistisk filosofi. En av årsakene til at den moderne interesse for magi i det hele tatt har et historisk grunnlag å bygge på, er at noen fra den 15. århundre og fremover, har tatt arbeidet med skriftlig dokumentasjon. Enkelte av disse skribenter har gjort det på grunnlag av magiske studier. Slik som [[Heinrich Cornelius Agrippa]] ([[1486]] – [[1535]]), mens andre har fått betydning for magien til tross for at de i utgangspunktet var vitenskapsfolk. [[Paracelsus]] ([[1493]] – [[1541]]) er i første rekke kjent som lege. Han har hatt stor betydning for utviklingen av kirurgiske metoder, og for forståelsen av at medisiner virker i henhold til dosering. Sine metoder og teorier fant Paracelsus for en stor del frem til gjennom studier og praktisk arbeid innenfor alkymi. Mens Agrippa uten tvil ville akseptert betegnelsen «magiker», ville Paracelsus sannsynligvis sett det som en uhyrlighet å være en del av magiens historie. Hans bøker om alkymi og astrologi er imidlertid akkurat det, på lik linje med Agrippas mer uttrykkelige ''De Occulta''.
[[Fil:John Dee Ashmolean.jpg|thumb| John Dee]] 
Også to andre av renessansens store disipler må nevnes blant dem som overførte magisk stemning og kunnskap til kommende generasjoner, nemlig [[Nostradamus]] ([[1503]] – [[1566]]) og [[John Dee]] ([[1527]] – [[1608]]). Nostradamus’ berømte spådommer ble første gang publisert i [[1555]]. Og selv nå – over 450 år senere – fortsetter de å forbløffe og fascinere oss. John Dee er ikke på langt nær så allment kjent som sin franske «kollega». Han var astrolog og militær strateg ved det engelske, kongelige hoff for to dronninger på slutten av [[1500]]- og begynnelsen av [[1600-tallet]]. Dee gis blant annet en stor del av æren for problemene den spanske armada fikk i forsøket på å erobre England i [[1588]]. Hva som ikke er så kjent ved Dee, er hans samtaler med engler. Sammen med en såkalt skryer – en person som kan se ting i blant annet [[krystallkule]]r – nedtegnet Dee noe han hevdet var et englespråk, med [[alfabet]] og ordlister. Han mente også å komme til store innsikter og erkjennelser i disse «samtalene» med engler. På grunnlag Dees «møter» er det utviklet et helt magisk system, med påkallelser av [[engler]] som da blir sagt å være villige til å utføre visse oppgaver. Denne formen blir omtalt som enokiansk magi. Og John Dee anses som magiens opphav.

===Egyptisk innflytelse===
Til langt inn på [[1800-tallet]], var [[Europa]]s okkulte salonger befolket av sjarlataner og svindlere. Ettersom den katolske [[inkvisisjon]]en definitivt hadde sluttet å brenne folk på bål, var det fritt frem for alle til å dyrke sine okkulte sider. Selv en av historiens mest berømte kvinnebedårere, [[Giacomo Casanova]] ([[1725]] – [[1798]]), fant tid til å dyrke en magisk side av seg, og fremsto som en ekte magiker når han fant det passende. Det som skulle bli viktig for utvikling av magisk teori og praksis var imidlertid ikke det som skjedde i Europas okkulte salonger på [[1700]]- og 1800-tallet. Det viktige fant sted i Egypt og blant egyptologer i Europa. I Egypt ble nemlig en spektakulær fortid gravet frem fra ørkenens sand, og med et nyutviklet mediafokus, raskt spredt over hele Europa.

Den egyptiske innflytelse på europeisk magi har «alltid» vært der, men mest gjennom greske og latinske kilder. Nå kom denne innflytelse for dagen på en helt annen måte. Gjennom funnet av [[Rosettasteinen]] i [[1799]], der egyptiske hieroglyfer finnes på samme steinflate som gresk og [[demotisk]] skrift, fikk studenter av magi fra [[1822]], tilgang til tekster fra den egyptiske dødebok og andre begravelsesritualer. Dette er tekster som senere har fått stor innflytelse på utformingen av de magiske ritualer som fremdeles utføres i hemmelige ordener. Dessuten førte utgravningene i Egypt til en ny innsikt i den egyptiske gudeverdenen, og selvsagt også til nye, og helt originale påkallelser av disse gudene. Sammen med innsatsen til en annen viktig figur, skulle den allmenne interesse for alt egyptisk i Europa tenne en ny interesse for magi og det okkulte.

===På oldeforeldrenes tid===
[[Fil:Eliphas_Levi.png|thumb|Alphonse Louis Constant skrev under pseudonymet Eliphas Levi]]
[[Eliphas Levi| Alphonse Louis Constant]] (1810–1875) skapte under navnet Eliphas Levi en ny okkult bølge gjennom Europa. Til Levi kom på banen, hadde Agrippas okkulte bok vært eneste autoritative kildeskrift til et magisk studium. Men i 1856 publiserte Levi ''Dogme et Rituel de la Heute Magie'' (''Den høyere magis dogmer og ritualer''), og senere kom det flere bøker fra Levis hånd. Blant annet revitaliserte han den hebraiske kabbala innenfor en europeisk, hermetisk ramme. Disse sammenvirkende ting la grunnlaget for interessen som skulle oppstå rundt personer som [[Helena Petrovna Blavatsky]] og selskaper som hennes; og for hemmelige ordener som [[Golden Dawn|The Hermetic Order of the Golden Dawn]]. Ettersom Levi på mange måter grunnla et nytt prinsipp: Den som studerte magi publiserte sine resultater, er de som skriver om dette tema blitt flere og flere.