Redigerer Madla (avsnitt)

=== Funn og fornminner ===
'''[[Eldre steinalder]]''' (10000-4000 f.Kr.). Jaktfolk med hovedbase i [[Vistehola]] på [[Randaberg]] haddeskog og strand i området som sitt [[territorium]]. Det er gjort funn av 1 [[grønnstein]][[øks]] på Sør-Sunde, 3 på Nord-Sunde. [[Rav]]klumper tyder på kontakt med [[Danmark]]. I nærheten av Kvernevik er det funnet en [[boplass]] fra denne perioden, på Vestre Goa i Randaberg.

'''[[Yngre steinalder]]''' (4000-1800 f.Kr.) [[Jordbruk]]erne dyrket små [[åker]]flekker på Sunde. De første [[husdyr]]ene kom. [[Fiske]], [[fangst]] og [[jakt]]virksomheten fortsatte. Funn av en [[sigd]] (Sør-Sunde) og 2 [[dolk]]er (Nord-Sunde). Rester av 4 boplasser på Sør-Sunde er funnet fra denne perioden. Den største boplassen lå ved Aubeberget, to lå på Nord-Sunde, og en på Madlasandnes. Spor etter åkerdrift ved Håhammeren forteller at [[bonde|bønder]] tok høydedragene i bruk for dyrking av [[korn]] på denne tiden.

I '''[[bronsealder]]en''' (1800-500 f.Kr.) bosatte en seg på de beste plassene ved morenehaugene, og samfunnet ble bedre organisert. [[Gravhaug]]er finnes på Heislandrudlå, Mimmarudlå, Øysteinvarden og Malthaug. [[Helleristning]]er er bevart på Aubeberget og [[Fluberget]].

'''Revheimfunnene''' fra Revheim stammer fra bronsealderen (ca. 800-700 f.Kr.) og omfatter bl.a. to praktfulle bronse[[lur]]er. Ved den gamle kirkegården på Madla ble det funnet et flott [[sverd|bronsesverd]] som er ca. 3.500 år gammelt. Det er trolig laget i Mellom-Europa, og tyder på at en mektig slekt har vært bosatt her i denne perioden.

'''[[Eldre jernalder]]''' (500 f.Kr. til 100 e.Kr.) var nedgangstid, med kaldere [[klima]], synkende jordbruksproduksjon og lavere [[folketall]] ([[klimasjokket i 535–536]]). De [[død]]e ble [[kremasjon|kremert]] og lagt i leire[[urne]]r som ble gravd ned på flat mark.

'''Romersk [[folkevandringstid]]''' (100-500). Den [[kristendom|kristne]] skikken med å legge de døde ubrente i graven kom til Madla. På Austrheim er det funnet en kvinnegrav fra ca. år 300. Tre sølv[[spenne]]r var festet til drakten hennes. Det var også en [[kam|jernkam]] i graven. Funn av [[naust]]tufter, [[gård|gardsanlegg]], [[rydningsrøys]]er og [[gravrøys]]er. 

Det lå en [[bygdeborg]] på Risnes (et nes i [[Hålandsvatnet]]), med en 140 meter lang mur mot land. Det var siktelinjer mellom bygdeborgene på Nord-Jæren slik at folk var organisert og samarbeidet i større enheter. Det antas at hele Sør-Rogaland var organisert som ett rike, bebodd av den [[rug]]-dyrkende [[germaner|germanske]] folkestammen [[ryger]]e fra [[Rügen]] i [[Østersjøen]]. [[Runer]] ble tatt i bruk på denne tiden.

'''[[Yngre jernalder]]''' (500-1050) Det var [[krise]]tilstand i området fra fimbulvinteren i 535/536 frem til 700, og halvparten av gårdene ble lagt øde. [[Romerriket]]s fall førte til at kontakten sørover ble dårlig, handelen med [[Jylland]] avtok, og oppsvinget kom først på 800-tallet, med [[Tananger]] som lokal handelsplass.

'''[[Vikingtid]]'''(790-1066) der [[slaget i Hafrsfjord]] rundt år [[872]] (eller litt senere) står sentralt i [[Norge]]s historie.

'''Funn av nausttufter'''. På Nord-Sunde og Sør-Sunde er det gjort flere funn av store nausttufter fra vikingtiden. Av 250 nausttufter fra vikingtiden som er registrert i Norge, befinner 50 seg i [[Rogaland]], og av disse ligger 20 omkring [[Hafrsfjord]].

'''Funn av Vikingvei''' I Sundeveien ble det i forbindelse med utgraving i et boligprosjekt på et automatisk fredet område funnet en brusteinveg fra cirka år 850.<ref name="FN"/><ref name="T"/>