Redigerer Lyststeder i Bergen (avsnitt)

===Festligheter===
I den første tiden brukte kjøpmennene lyststedene til fester for menn. Etter en skildring av festlighetene av [[Henrik Steffens]] fra 1794 fikk hver mann først en halv flaske [[Madeira (vin)|madeira]] og to flasker [[Bordeaux (vin)|bordeauxvin]] til maten. I tillegg fikk man også skjenket [[rødvin]], sterkvin fra [[Málaga]] og senere kaffe og [[cognac]]. Til frokost neste morgen fikk man madeira og cognac. Utover på 1800-tallet deltok også kvinner i festlighetene.<ref>Trebbi, Marco: ''Sandviken - Enestående i Norge - integrert i Europa'', [[Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene]], Museum Vest, s. 16</ref> I en samtidig nedtegnelse ble festlighetene ved konsul [[August Konow]]s [[Gravdal hovedgård]] bekrevet slik: «''Mange av konsulens venner tilbragte sommerkveldene på [[herregård]]en som ble brukt som lyststed. På storhusets halvrunde [[veranda]] ut mot parken og bukten satt bykjøpmenn, [[embedsmenn]] og [[offiser]]er og nød den perlende vinen fra husets kjeller. Den gamle, forhenværende skipper og hoffagent [[Herman Didrich Janson]] skålte godmodig med [[biskop]] [[Johan Nordahl Brun]], og [[Niels Vibe|krigskommissær Wibe]] diskuterte med verten dagens politikk. Andre gjester kunne være overlærer [[Lyder Sagen]], [[Wilhelm Frimann Koren Christie|president Christie]], [[Edvard Hagerup|stiftsamtmann Hagerup]], major Hesselberg og mange flere. Fra tid til annen kunne man høre [[spinett]]ets toner fra hallen hvor det ble danset stivt og høytidlig. Damene holdt med anstand de lange kjoleslepene med den ene hånden, mens den andre hånds fingerspisser ble holdt elegant løftet av kavalerene, og damenes vifter svingte i gullkjeder fra de nakne armene i takt med [[menuett]]en. I anleggets mange små veier gikk de hvitkledte jomfruene med sine kavalerer og pustet ut mellom dansene. En kunne høre latter fra kjeglebanen, som var et langt, lavt, hvitmalt hus ved siden av hagegjerdet og veien. Hvor stort et slikt selskap kunne være, kan en få et innblikk i når en hører at i en lys sommernatt kunne opp til 60 båter bli rodd fra Gravdalsbukten og ut på den blanke byfjorden mot den sovende by.''» <ref>Fossen, Kjell: ''Laksevågs historie'', bind I og bind II</ref>