Redigerer Lykosura (avsnitt)

=== Tempelet til Despoina, stoa og altrene ===
Tempelet til Despoina var preget av seks [[Dorisk søyleorden|doriske]] søyler og standard fasade med frittstående søyler foran utformet som en ''[[portiko]]''. Dets plan målte [[stylobat]]en (plattformen) 11,15 ganger 21,35 meter og er delt mellom en ''pronaos'' (front portico)<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/pronaos Pronaos], Wiktionary</ref> og en [[cella]].<ref name="Meyer" /> Den nedre delen av veggene til tempelets cella er bygd av kalkstein, bestående av et felt med [[ortostat]]er (kantstilte steinblokker) kronet av to lag med murstein. Veggene er deretter fullført til nivå med taket i brent keramisk murstein som deretter kan ha vært dekket av mørtel. De seks søylene i fasaden er av marmor, og det samme er tilfellet for [[entablement]]et (understellet). Et merkelig trekk med dette tempelet er at døråpningen i sørveggen er vendt mot et teaterlignende område med sitteplasser. Selv opplegget ukjent, er selve døråpningen kjent fra andre templer i Arkadia, som [[Athene Alea]] ved [[Tegea]], og [[Apollon Epikourios-templet|Apollon Epikourios]] ved Bassai.

Framfor å forlenge med trapper langs tempelets fire sider, strekker [[krepidoma]] (fundament med tre trappetrinn) seg ut kun på tempelets forside. Arkitekturen skiller seg også ut fra den standardiserte [[Dorisk søyleorden|doriske skjemaet]] ved at dens doriske friser er 1,5 ganger høyden av [[arkitrav]] (hovedbjelke).<ref>Lawrence, A. W. (1996): ''Greek Architecture''</ref> Ved bakerste del av cella er det en massiv steinforhøyning på rundt en meter som er formet for å være fundamentet for kultstatuegruppen. Foran denne er gulvet dekorert av mosaikk. Den er en generell enighet om at den første konstruksjonen av tempelet kan dateres til 300-tallet f.Kr. Det var flere reparasjoner og utbedringer i den romerske perioden.

[[Fil:Lycosoura-1.jpg|thumb|Rekonstruert utsyn over helligdommen sett nordvest fra området til Megaron: (venstre mot høyre) teaterlignende område, tempelet til Despoina, stoa, og altrene.]]
Sør for tempelet er det et teaterlignende område inn i skråningen med ti rader av steinseter som strekker seg fra 21 til 29 meter i lengden. Disse radene med sitteplasser er ikke kurvet som i et antikt teater og går parallelt med tempelets sørvegg.

Nordøst for tempelet er det en [[stoa]] som også har [[dorisk søyleorden]] i en enkelt rekke, men også en indre søylerad som måler 14 ganger 64 meter. Fundamenter for et rom av usikker funksjon måler 5,5 ganger 6 meter er knyttet til den vestlige enden av stoaen. Pausanias rapporerte at stoaen inneholdt en malt tavle som hadde et innhold som var knyttet til mysteriene og fire relieffskulpturer i hvit marmor som forestilte:<ref>Pausanias [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+8.37.1 8.37.1-2]</ref>

#[[Zevs]] og [[moirene]] (skjebnegudinnene)
#[[Herakles]] som bryter med [[Apollon]] for [[offertripod]]en i [[Delfi]]
#[[Nymfe (mytologi)|Nymfer]] og [[satyr]]er
#Historikeren [[Polybios]] med en inskripsjon som lovpriste hans visdom.

Beklageligvis har ingen av disse relieffene blitt funnet i utgravningene. Tilsvarende bruk av stoa for å vise fra kunstverk er kjent med Stoa Poikile («Malte stoa») i [[antikken]]s [[Athen]] hvor scener var malt direkte på bakveggen. Stoaer, foruten også skattekamre, ble hyppig benyttet som helligdommer for å lagre [[votivgave]]r dedikert til guddommene, eksempelvis ved athenerne skattekammer i [[Delfi]] og en rekke skattekamre i [[Olympia (Hellas)|Olympia]].

Tre små steinaltre ble funnet i et område rundt 15 meter øst for tempelet som var dedikert til henholdsvis Despoina, Demeter og Store Mor ([[Gaia]]).<ref>Pausanias [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+8.37.1 8.37.2]</ref> Det har blitt funnet mange votivgaver og gjenstander knyttet til ofringer ved utgravninger av helligdommen.