Redigerer Lyd (avsnitt)

==Hørsel==
Hørbar lyd er svært viktig for mennesket som for mange dyr – særlig [[pattedyr]], men også andre [[virveldyr]] og f.eks. en del [[insekter]]. Den utgjør den aller viktigste kommunikasjonskanalen mellom oss mennesker (mellom individer eller fra en taler/sanger til flere tilhørere) i form av tale/sang eller annen stemmebruk. I tillegg informerer den oss om viktige deler av omgivelsene våre. Av den grunn skiller vi mellom svært mange slags lyder som har fått egne navn, som tale, musikk, støy, fuglekvitter, bekkesus, smell, ekko, piping, uling, rentone, during, ungeskrik, torden.

Fordi vi er blitt utstyrt med to [[øre]]r kan vi oppfatte andre aspekter ved lyden vi hører enn bare innholdet. Den viktigste tilleggsegenskapen er at vi kan lokalisere lydens innfallsretning. [[Hjerne]]n prosesserer også lyden for å gi oss videre utvidete muligheter. Den viktigste av disse er den såkalte [[cocktailparty-effekten]]. Den gjør oss i stand til å følge en selvvalgt, enkelt konversasjon i et rom hvor flere konversasjoner er i gang samtidig. Ved hørselstap på ett øre mister vi denne evnen til å skille konversasjonene fra hverandre.

Fenomenet lyd utnyttes av forskjellige dyrearter, ikke bare til ren kommunikasjon. Flaggermusen er et kjent eksempel: Den bruker lyd som avbildende instrument, med munnen som kilde for ultralyd og en nøyaktig, hurtig analyse av ekkoet. Lyder er ofte avslørende og fanger interessen for rovdyr, som ved at [[Mus (slekt)|mus]] blir funnet av [[katt]]er på grunn av rasling i løv. Sangen til hannene av [[løvgresshopper]] bringer kjønnene sammen, men kan også ha andre virkninger. Den australske løvgresshoppen ''Chlorobalius leucoviridis'' kan lage lyder som til forveksling ligner på dem som kommer fra kjønnsmodne hunner av [[sikader]] i ''Cicadini''-gruppen, selv om løvgresshopper og sikader har vidt forskjellige lydorganer. Hannlige sikader blir lurt av den falske sikadesangen, lokkes bort til løvgresshoppen – og blir spist.<ref>D.C.Marshall, K.B.R.Hill 2009: "Versatile aggressive mimicry of cicadas by an Australian predatory katydid". PLoS ONE 4 (1): e4185. Bibcode 2009PLoSO...4.4185M. DOI:10.1371/journal.pone.0004185. PMC 2615208. PMID 19142230. //www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pmcentrez&artid=2615208.</ref>