Redigerer Luftfartøy (avsnitt)

== Typer ==
:''Se også: [[Liste over fly]]''

Det er flere måter å klassifisere luftfartøyer. Her klassifiserer vi etter 
* konstruksjon
* fremdrift
* anvendelse

=== Etter konstruksjon ===
[[Fil:Finnair A320-214 (OH-LXK) landing at London Heathrow Airport.jpg|thumb|250px|[[Finnair]] [[Airbus A320]]]]
En første inndeling mellom luftfartøy etter konstruksjon blir å skille mellom «lettere enn luft» og «tyngre enn luft» slik som beskrevet ovenfor.

De mest kjente styrbare [[luftskip]] som kunne oppvise regelmessig drift med passasjerer var tyske  Zeppelinere, selv om disse ble utsatt for fatale havarier. Det verste av de alle var [[Hindenburg-katastrofen]], hvor [[Luftskipet Hindenburg|luftskipet «Hindenburg»]] brant opp i [[1937]] i en eksplosjonsartet brann i Lakehurst i [[New Jersey]], [[USA]].

I fartøyer som er tyngre enn luft er det to måter å fremskaffe oppdrift. Flyet holder seg i luften ved hjelp av vinger og rotorer (se [[aerodynamikk]]). Ved å vri motorer og propeller vertikalt og når den vertikale kraften blir større enn flyets vekt vil flyet kunne stige i luften. Eksempler på denne type fly er [[rakett]]er samt [[VTOL]]-fly, slik som [[Hawker Siddeley Harrier]]. Hovedtyngden av fly som er tyngre enn luft er imidlertid «vanlige» fly.

Forløperen for denne type fly er [[drage]]n. Drager er avhengig av strekket i linen som er festet til bakken og vindens krefter som trekker dragen opp.

I en «normal» flykonstruksjon er bæreflatene plassert foran og kontrollflatene (høyde- og sideror) er plassert bak. Den andre typen, [[canard]], har styreflatene foran og bæreflatene bak. Canard-konstruksjonen blir mer vanlig for [[supersoniske]] fly, det vil si fly som kan fly i overlydshastighet.

I tiden før [[1950]] var det ikke uvanlig med [[todekker]]e, men ikke så ofte [[Triplan|tredekkere]], altså at flyet hadde to, henholdsvis tre par med vinger over hverandre. I dag bygges slike fly nesten kun som [[sportsfly]] og [[aerobatikkfly]].

I [[Delta-ving]]-flyet er høyderor og balanseror kombinert, mao. det er intet eget høyderor, f.eks  [[B-2 Spirit]].

Et [[swing-wing]]-fly er et fly med variabel vingegeometri, der vingene kan foldes inn mot kroppen. Disse finnes i enkelte utgaver. Eksempler på disse er [[General Dynamics F-111|F-111]], [[Panavia Tornado]], [[F-14 Tomcat]], [[Mikojan-Gurevitsj MiG-23]] Flogger og [[Rockwell B-1 Lancer]].

=== Etter fremdrift/motortype ===
[[Fil:WestCoastAirFloatplane.jpg|thumb|250px|Et [[turboprop]]-drevet [[De Havilland Canada DHC-6 Twin Otter|DeHavilland Twin Otter]] utstyrt som [[sjøfly]]]]

Frem til [[andre verdenskrig]] var [[forbrenningsmotor]]en den eneste form for flymotor. [[Småflymotor|Stempelmotorer]] brukes i de aller fleste mindre fly. De er mest effektive i de høyder som disse fly opererer i. [[Stjernemotor]]en har etterhvert blitt avløst av [[boksermotor]]er (hvor sylinderne er plassert mot hverandre på hver sin side av veivakselen). Vannkjølte [[V-motor]]er som brukes i biler var vanlig i høyhastighets-fly, inntil de ble avløst av ulike typer [[jetmotor]]er. Stempelmotoren har et minus, i og med at den har mindre yteevne i høyder over 2100-2400 meter på grunn det lave surstoffinnholdet i luften. Dette problemet er blitt løst ved installering av [[Turbo|kompressorer]] som komprimerer luften før den suges inn i sylindrene. Slike stempelmotorer kan operere effektivt i høyder opp til 6100 meter eller høyere, men da kreves trykk-kabin eller ekstra tilførsel av [[oksygen]] for besetningen.

Turbinmotorer har betydelig større ytelse enn stempelmotorer i forhold til egenvekten, men er mer kostbare.

=== Etter anvendelse ===
Det skilles mellom hva luftfartøyene brukes til.
* [[Luftfart|Militær luftfart]] omfatter alle typer av [[Militærfly|luftfartøy for militært bruk]], slik som avskjæring, luftkamp, bombing, overvåking, [[redningstjeneste]], rekognosering, militær transport og trening.
* [[Luftfart|Statsluftfart]] er annen, ikke-militær, offentlig bruk av luftfartøy. Det kan være til kystvakt, redningstjeneste polititjeneste og skogbrannslokking.
* [[Luftfart|Sivil luftfart]] omfatter all annen luftfart enn militær- og statsluftfart.

==== Militær luftfart ====

[[Kampfly]], som [[jagerfly]] eller [[bombefly]], representerer bare en mindre del av denne kategorien. Mange sivile flytyper, slik som [[Douglas DC-3]] [[passasjerfly]] ble bygget i en militær versjon som [[C-47]]/C-53/R4D [[transportfly]] for det militære i USA, som Dakota in England og [[Samveldet av nasjoner|Det britiske samveldet]]. Til og med den lille duk-kledde toseteren [[Piper J-3 Cub]] fikk sin militære «bror» som L-4 sambands-, observasjons- og treningsfly.

I de senere år har også ballonger og glidefly blitt brukt til militære formål. Ballonger ble brukt til observasjon så tidlig som under [[den amerikanske borgerkrig]] og også i den første verdenskrigen. Glidefly ble brukt til å landsette soldater og frakte militært materiell under invasjonen i [[Normandie]] i 1944.

Såvel under [[Første verdenskrig|første]] som [[andre verdenskrig]] ble [[sperreballong]]er brukt over [[London]] i forsvar mot [[bombefly]].

Den tidligst kjente anvendelse av ballonger til militært bruk var under [[beleiringen av Paris]] i [[1870]], da ballonger ble brukt i kurertjeneste. En av disse havnet i Norge, se under.

==== Sivil luftfart ====
[[Fil:Helikopter.jpg|thumb|Bell-[[helikopter]]]]
Sivil luftfart omfatter både ruteflyvning, charterflyvning, forretningsflyvning og all annen privat og forretningmessig luftfart («General Aviation»). Hovedtyngden av all flyvning i dag faller inn under denne kategori. Det omfatter alt fra ballongferder til sivil trening, forretningsreiser, brannovervåkning og slukningsoppdrag, kartlegging mm.

Innen General aviation skilles mellom 
* privatflyvning hvor flyveren ikke får betalt for flyvningen ([[Privatflygersertifikat - PPL]])
* forretningsmessig flyvning hvor piloten blir betalt av kunde eller arbeidsgiver ([[Trafikkflygersertifikat - CPL/ATPL]])

Privatflygere bruker fly mest for personlige turer, fornøyelse, ferie og fritid, med egne luftfartøy, eller luftfartøy som eies av [[flyklubb]]er.

[[flyger|Yrkesflygere]] bruker luftfartøy til oppdrag som skoleflygning, frakt av passasjerer og gods, patruljering, skogsgjødsling og spredning av insektsmidler, ambulanseflygning mv.