Redigerer Ludvig Holstein-Ledreborg (avsnitt)

=== Venstrepolitikeren ===
Venstre innså til fulle hvilken fremragende kraft det hadde fått i Holstein. Han ble snart en av de mest yndede talere ved de store folkemøter, for eksempel 20. mai 1883 i Lejre, og som debattant hadde han ikke sin like i Riksdagen. Han var i besittelse av en overordentlig naturlig veltalenhet, en sjeldent hurtig og skarp oppfattelsesevne og et polemisk talent som forstod at smi våpen for sitt parti av enhver sak, og som i smidig veksling like lett kunne sette lidenskapen og latteren i bevegelse. 

Fra 1876 var Holstein blitt medlem av ''Finansudvalget'' og var 1877-90 så godt som uavbrutt dets ordfører. Det var i denne egenskap han fra nå av vant sine politiske laurbær. Situasjonen var jo i disse år som regel storpolitisk tilspisset, og det saklige var i Rigsdagens debatter oftest det underordnede. Sterkt saklig interessert var Holstein da også kun sjeldt, mens nettopp de eiendommelige krav som den daværende politiske situasjon stilte, lot hans særlige evner nå til deres høyeste utfoldelse. 

Med alt det var den fremragende polemiker imidlertid i de avgørende situasjoner som regel en kompromissets og overenskomstens mann. Dette førte ham til i 1877 sammen med [[Frede Bojsen]] å forberede og gjennomføre ''Novemberforliget'', likesom han i de følgende år tilhørte den moderate gruppe innenfor Venstre og var sterkt medvirkende ved det såkalte »majforlig« 1882. 

Senere, da Bojsen nærmet seg [[Christen Berg]], hvis politiske moysetning Holstein alltid ville være, inntrådte det en tilnærmelse mellom denne og [[Viggo Hørup]], og det var da også særlig fra disse to den første gjenopptagelse av forhandlingspolitikken etter provisoriet i 1885 utgikk. 

Holstein ble i 1884 forsonet med Berg og medvirket i november 1884 til dannelsen av [[Det Danske Venstre]], men nærmet seg allikevel Hørup og var ivrig for å tilspisse kampen, somt medførte en ny splittelse av Venstre i 1885. Likesom Hørup var Holstein stemt for gjennom en tilnærmelse mellom Venstre og Landstingets godseiere (»smørkrigen« 1887-88) å bringe forfatningskampen til avslutning. Hva som imidlertid gjorde det meget vanskelig for Holstein å oppnå resultater av sin meglende virksomhet, var at polemikeren i ham ikke sjeldent tok makten fra politikeren. Ofte kunne han ikke stå for fristelsen til skånselløst å benytte en motstanders blottelse i debatten, selv hvor den oratoriske seier han herved kunne vinne måtte skape hans politikk vanskeligheter av den alvorligste art. 

At Holsteins velmente forsoningsbestrebelser strandet var sikkert i høy grad medvirkende til at han våren 1890 trakk sig tilbake fra det politiske liv og nedla sitt mandat. Men hva som også spilte sin rolle her, var den isolert stilling han var kommet til å innta mellom Venstres innbyrdes stridende grupper. Han hørte ikke helt til i noen av dem, og når han overfor offentligheten stod som det samlede partis ordfører og som en av dets viktigste ledere, var dette, som han godt selv følte, oftest mer skinn enn virkelighet. Trass i fremragende evner og ubestridelig troskap mod sit partis sag måtte Holstein selv ved sin mandatnedleggelse i 1890 erkjenne ''"Forudsætningerne for sin Politik bristede nu og i Fremtiden"''. 

Fra nå av og inntil han i 1895 ved sin fars død overtok ledelsen av [[grevskapet Ledreborg]], oppholdt Holstein seg mest i utlandet, hovedsakelig i [[Sveits]], vesentlig beskjeftiget med [[Kirkehistorie|kirkehistoriske]] studier. Også etter sin tilbakevenden til Danmark holdt han seg utenfor det politiske liv.