Redigerer Lucius Tarquinius Superbus (avsnitt)

=== Tarquinius’ styre ===
[[Fil:Comic History of Rome Table 02 Tarquinius Superbus makes himself King.jpg|thumb|Tarquinius Superbus gjør seg selv til konge. Fra ''The Comic History of Rome'' av [[Gilbert Abbott à Beckett]] (ca. 1850-tallet)]]
Tarquinius begynte sitt styre ved å nekte å la den døde Servius bli gravlagt ved å hevde at heller ikke Romulus var lagt i en grav,<ref name="danteudallas">[http://dante.udallas.edu/hutchison/Seven_kings/king_superbus.htm «Lucius Tarquinius Superbus. The Seventh King of Rome (534-509 BC)»] {{Wayback|url=http://dante.udallas.edu/hutchison/Seven_kings/king_superbus.htm |date=20161202050008 }}, ''Dante.udallas.edu''</ref> og fikk deretter drept en rekke senatorer som han mistenkte var lojale til Servius. Ved ikke å erstatte de drepte senatorene, og heller ikke rådføre seg med senatet i regjeringsspørsmål, minsket han både senatets størrelse og autoritet. I et annet brudd med tradisjonen dømte Tarquinius i kriminalsaker uten å ta råd fra andre, noe som førte til frykt hos de som kunne tenkes å opponere mot ham. Han skaffet seg en mektig alliert da han lovte bort sin datter til ekteskap til [[Octavius Mamilius]] av [[Tusculum]], en av de fremste av de [[Latium|latinske]] fyrstene.<ref>Titus Livius: ''Ab urbe condita'' i. 49.</ref>

Tidlig i sitt styre sammenkalte Tarquinius de latinske lederne for å diskutere grensene mellom Roma og de latinske byene. Møtet ble holdt i en lund hellig for gudinnen Ferentina (skytsgudinnen for byen [[Ferentinum]] i [[Latium]], og beskytter av det latinske fellesskap). Ved møtet raste Turnus Herdonius fra byen [[Ariccia|Aricia]] mot Tarquinius’ arroganse og advarte sine landsmenn mot å stole på den romerske kongen. Tarquinius bestakk Turnus’ tjener til å lagre et stort antall sverd i sin herres bolig. Deretter tilkalte han de latinske lederne og avslørte sverdene. Turnus ble dømt til å henrettes ved å bindes til en stein og kastet i et tjern. Deretter fortsatte møtet og Tarquinius overtalte dem til å fornye deres avtale med Roma og bli byens allierte framfor dens fiender. Det ble avtalt at de latinske soldatene skulle være til stede i lunden den neste dagen og danne en forent militær styrke med den romerske hæren.<ref>Titus Livius: ''Ab urbe condita'', i. 50–52.</ref>

Deretter satte Tarquinius i gang en krig mot [[volskere]], sør for Latium, og erobret den rike byen [[Suessa Pometia]]. Han feiret et triumftog,<ref>''Fasti triumphales''</ref> og med krigsbyttet fra denne erobringen, beordret han byggingen av [[Jupitertempelet]] (eller tempelet for Jupiter Optimus Maximus) bygget, som Tarquinius den eldre hadde lovet. Deretter startet han en krig med byen [[Gabii]], en by rundt 18&nbsp;km øst for Roma, og blant de byene som hadde avvist avtale. Han klarte ikke å storme byen, men la den under beleiring. Han forsøkte da en krigslist ved å sende sin yngste sønn Sextus til byen som lot som han flyktet fra sin far. Ettersom byen hadde nær kunnskap om de politiske hendelsene i Roma fant de dette sannsynlig og tok imot ham som sine egne. Sextus fikk en posisjon i byens hær og steg rask, og fikk ansvaret for en hæravdeling. Han vant en mindre seier mot romerne, og fikk således en høy posisjon. Da han hadde skaffet seg byens tilliten sendte han en beskjed til sin far med spørsmål om hvordan han skulle gå fram videre. Tarquinius vandret i sin hage da han tok imot budbringeren, sa ingenting, mens strøk over hodene på de lengste valmuene med staven sin. Sextus tok hentydningen og myrdet med svik byens ledere. Deretter overlot han byen til Tarquinius uten et sverdslag.<ref name="danteudallas"/><ref>Titus Livius: ''Ab urbe condita'' i. 53–55.</ref>

[[Fil:Domenichino - The Cumaean Sibyl - WGA06405.jpg|thumb|Den kumeiske sibylle, maleri av Domenico Zampieri, kjent som [[Domenichino]], (1581-1641), [[Galleria Borghese]].]]
Tarquinius inngikk en fredsavtale med [[ekverne]], en [[Italikere|italisk]] stamme i nærheten av Roma, og fornyet fredsavtalen med etruskerne. I henhold til ''Fasti Triumphales'' (en kronologisk liste over triumftog, begynnende med Romulus) vant han en seier over [[Sabinere|sabinerne]], og etablerte romersk kolonier ved byene [[Segni|Signia]] og [[Monte Circeo|Circeii]].<ref>Titus Livius: ''Ab urbe condita'' i. 55, 56.</ref> I Roma planerte han ut toppen av [[den tarpeiske klippe]], med utsyn over [[Forum Romanum]], og fjernet et antall gamle sabinske helligdommer for å gjøre plass til Jupitertempelet på [[Kapitolhøyden]]. Han bygde seterader i circus, og beordret gravingen av Romas store avløpssystem, [[Cloaca Maxima]].<ref>Titus Livius: ''Ab urbe condita'' i. 56.</ref>

I henhold til en versjon av en kjent fortelling ble Tarquinius oppsøkt av [[den kumeiske sibylle]] som tilbød ham ni bøker med profetier for en ublu pris. Tarquinius  avviste henne øyeblikkelig og sibyllen brente da tre av bøkene. Hun tilbød ham deretter de gjenværende bøkene til samme pris. Han nølte, men avslo til sist. Hun brente da ytterligere tre bøker før hun tilbød ham de gjenværende tre bøkene til den samme prisen. Tarquinius aksepterte, og på denne måten fikk han [[de sibyllinske bøkene]], som ble oppbevart i Jupitertempelet.<ref>[[Dionysios fra Halikarnassos]]: ''Romaike Archaiologia'' iv. 62.</ref><ref>[[Plinius den eldre|Gaius Plinius Secundus]]: ''[[Historia Naturalis]]'' xiii. 88.</ref><ref>[[Servius]]: ''ad Virg. Aen''. vi. 72.</ref>