Redigerer Lorenzo Schioppa (avsnitt)

===Nuntius til Nederland (og en kort tid også til Litauen)===
Den 3. mai 1925 ble erkebiskop Schioppa forflyttet av [[pave Pius XI]] til [[Internuntius|apostolisk internuntius]] til [[Nederland]]. Den 10. mars 1927 ble han apostolisk internuntius til [[Litauen]]; dette i tillegg til at han var i Haag. Erkebiskop Schioppa fratrådte den 27. mai 1928 vervet som internuntius til Litauen; han ble etterfulgt der den 30. april 1928 av erkebiskop [[Riccardo Bartoloni]].<ref>{{cite book | access-date = 12. mai 2020 | chapter = Mons. Riccardo Bartoloni | first= Agostino | last = Bausa | title= I vescovi di casa nostra. Ritratti di vescovi e arcivescovi fiorentini e toscani | editor-first = Foresto | editor-last= Niccolai | date=2012 | publisher =  All’Insegna del Giglio | language = it |pages = 85–90 | url = https://books.google.com/books?id=pUbbCwAAQBAJ&pg=PA85& |isbn=9788878145566}}</ref>

Erkebiskop Schioppa forble internuntius i Nederland frem til sin død. Han foretok to bispevielser to ganger i løpet av tiden i Nederland, av [[Johannes Aengenent]] for bispedømmet [[Haarlem]], og [[Johannes Henricus Gerardus Jansen|Johannes Jansen]] for erkebispedømmet [[Utrecht (by)|Utrecht]].

Hans år i Haag i Nederland var preget av det meget anstrengte forhold mellom av [[Anton Mussert]]s NSB ([[Den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Nederland]], Nationaal-Socialistische Beweging) og den katolske kirke, i særdeleshet kirkens biskoper under ledelse av kardinal [[Johannes de Jong]]-<ref>''Het verzet van de Nederlandsche bisschoppen tegen nationaal-socialisme en Duitsche tyrannie. Herderlijke instructies en andere documenten''. Utgitt og med innladning av S. Stokman OFM. Utrecht 1945. lest 2024-02-26</ref><ref>R.R. Post: [https://www.dbnl.org/tekst/_jaa003195701_01/_jaa003195701_01_0010.php ''«Johannes, Kardinaal de Jong (Nes op Ameland, 10 september 1885 - Utrecht, 8 september 1955)»''], i ''Jaarboek van de Maatschappij der Nederlandse Letterkunde'', 1957, s. 76-78</ref> I [[Limburg (Nederland)|Limburg]] presset spesielt den katolske NSB-lederen og parlamentsmedlemmet grev [[Max de Marchant et d'Ansembourg]] forgjeves på de nederlandske biskopene for at de skulle være mer imøtekommende overfor katolske NSB-medlemmer. D'Ansembourg. Han skulle også falle inn under kirkens forbud mot medlemskap i NSB. Han så i kirkens anti-NSB-politikk, som gikk så langt som å nekte NSB-katolikkene tilgang til kirkens sakramenter, fremfor alt som et forsøk på å opprettholde den katolske politiske enhetlige oppslutning om [[Roomsch-Katholieke Staatspartij]] (RKSP).

For erkebiskop Schioppa, også med tanke på de mange friksjonene som involverte unge og klossete Vatikan-diplomater på 1800-tallet, var dette et farvann som krevde delikat manøvrering, noe som ofte innebar at grev d'Ansembourgs brev til nuntiaturet ikke ble besvart.<ref>Se f.eks. ''Roomser dan de paus? - Studies over de betrekkingen tussen de Heilige Stoel en het Nederlands katholicisme, 1815-1940'', av J.P. de Valk, Valkhof Pers, ISBN 9056250418.</ref>

Erkebiskop Lorenzo Schioppa døde brått den 23. april 1935 i Haag, i en alder av 63 år. Hans legeme ble lagt på ''lit-de-parade'' i den pavelige legasjon i Bezuidenhout allerede samme dag. Hans statsbegravelse med fulle militære æresbevisninger var en av de største byen Haag hadde sett så langt i løpet av det 20. århundre, med en høytidelig prosesjon gjennom gatene og et rekviem i Sint-Jacobuskerk på Parkstraat.

Etter sin død ble Schioppa etterfulgt i Haag av erkebiskop [[Paolo Giobbe]].