Redigerer Livia (avsnitt)

=== Etter Augustus’ død ===
[[File:KunsthistorischesMuseumCameeLivia.jpg|thumb|upright|right|Kamé av [[onyx]] hvor Livia er framstilt med bysten av Divus Augustus (Wien)]]
Augustus døde i 19. august 14 e.Kr., 75 år gammel, og ble gudegjort av [[det romerske senatet]]. I sitt testamente etterlot han en tredjedel av sin eiendom til Livia, og de andre to tredjedelene til Tiberius. I testamentet adopterte han han også til familien [[Julia (gens)|Julia]] og ga henne den ærerike tittelen [[Augustus (tittel)|''Augusta'']]. Disse fordelingene gjorde det mulig for henne å opprettholde hennes status og makt etter hans død under det nye navnet Julia Augusta. Tacitus og Dio Cassius skrev at ryktene om at Augustus ble myrdet av Livia vedvarte, men disse er hovedsakelig blitt forkastet som ondskapsfulle fabrikasjoner spredt av politiske fiender av dynastiet.

For en tid synes det som om Livia og hennes sønn [[Tiberius]], den nye keiser, kom godt ut av det med hverandre. Å snakke imot henne ble forrædersk i 20 e.Kr. og i 24 e.Kr. bevilget han sin mor en teatersete blant [[vestalinnene]]. Livia utøvde en uoffisiell, men faktisk makt i Roma. Til sist ble Tiberius irritert på sin mors politiske status, særskilt oppfatningen at det var hun som hadde gitt ham keisertronen. I begynnelsen av sitt styre la han ned veto mot den tittelen ''Mater Patriæ'' («landsmoder»), som var uten tidligere sidestykke, som senatet ønsket å bevilge henne. Tittelen var forlengelsen av at Augustus hadde blitt navngitt [[Landsfader|''Pater Patriæ'']] («landsfader»).<ref name="Hurley"/> Tiberius hadde også konsekvent avvist tittelen for seg selv.

De antikke historikerne [[Tacitus]] og [[Dio Cassius]] har framstilt en overdreven, selv dominerende enke, som uten problemer blandet seg inn i Tiberius’ beslutninger. Det mest kjente eksempelet var tilfellet med Urgulania, bestemor av Claudius’ første hustru Plautia Urgulanilla, en kvinne som korrekt antok at hennes vennskap med keiserinnen plasserte henne over loven,<ref name="DioCassius_57"> Dio Cassius, 57.12</ref><ref> Tacitus, 2.34</ref> og Munatia Plancina, mistenkt for å ha myrdet Germanicus og reddet ved at Livia grep inn.<ref> Tacitus, 3.17</ref> Plancina begikk for øvrig selvmord i 33 e.Kr. etter å ha blitt anklaget på nytt for mord etter at Livia døde. En notis fra 22 e.Kr. nedtegnet at Julia Augusta (Livia) dedikerte en statue til Augustus i sentrum av Roma og plasserte da sitt eget navn før selv det til Tiberius.

[[File:Livia Drusila - Paestum (M.A.N. Madrid) 01.jpg|thumb|left|180px|Statue av Livia Drusilla, fra [[Paestum]].]]
Antikkens historikere har gitt som årsak for at Tiberius reiste fra Roma og trakk seg tilbake til [[Capri]] var at han ikke orket henne lengre.<ref name="DioCassius_57"/><ref>Tacitus, 4.57 </ref> Fram til 22 e.Kr. hadde det vært, i henhold til Tacitus, «en ekte harmoni mellom mor og sønn, eller et hat godt skjult»;<ref name="Tacitus_3-64">Tacitus, 3.64</ref> [[Dio Cassius]] har fortalt at på den tiden han ble keiser hadde Tiberius dypt avskydd henne.<ref>Dio Cassius, 57.3.3</ref> I 22 e.Kr. Ble Livia syk, og Tiberius hadde i all hast reist tilbake til Roma for å være hos henne.<ref name="Tacitus_3-64"/> I 29 e.Kr. hadde hun virkelig blitt syk og døde av det, men Tiberius ble da værende på Capri, hevdet at han var hardt nedlesset i arbeid, og sendte [[Caligula]] for å holde gravtalen.<ref> Tacitus, 5.1</ref><ref>Dio Cassius, 58.2</ref><ref name="Suetonius_51">Suetonius: ''Vita Tiberii'' 51.</ref> [[Sveton|Suetonius]] la til den makabre detaljen at «da hun døde... etter en forsinkelse på flere dager, hvor han ventet i håp om at han skulle komme, ble hun til sist gravlagt da likets forfatning hadde gjort det nødvendig...» At hun skulle bli erklært guddommelig hadde Tiberius lagt ned veto mot, og uttalte at det var imot hennes egne instruksjoner. Senere la han ned mot alle æresbevisninger som senatet hadde bevilget henne etter hennes død og avlyste utførelsen av hennes testamente.<ref name="Suetonius_51"/>

[[Fil:Livia Prima Porta 10.JPG|thumb|Freskoer fra Livias villa.]]
Det var ikke før 13 år senere, i 42 e.Kr. under styret til hennes barnebarn Claudius, at alle hennes æresbevisninger ble gjenopprettet og hennes guddommeliggjøring til sist ble utført. Hun fikk da navnet ''Diva Augusta'' («Den guddommelige Augusta»), og en [[Hestestridsvogn|stridsvogn]] trukket av en elefant fraktet hennes avbildning til alle offentlige leker. En statue av henne ble satt opp i Augustus’ tempel sammen med hennes ektemann, hestekappløp ble holdt i hennes ære, og kvinner skulle påkalle hennes navn når sa fram hellige eder. I 410, under [[herjingen av Roma (410)|herjingen av Roma]], ble hennes aske spredt da  Augustus’ tempel og grav ble herjet.

Hennes Villa ad Gallinas Albas nord for Roma er under arkeologisk utforskning; dens berømte [[fresko]]er av imaginær hage kan bli sett i Nasjonalmuseet i Roma.<ref> Lusnia, Susann S. (29. oktober 2016): [http://bmcr.brynmawr.edu/2002/2002-07-18.html «Review of: The Villa of Livia Ad Gallinas Albas. A Study in the Augustan Villa and Garden. ''Archaeologica Transatlantica'' XX»], ''BMCR''. Via ''Bryn Mawr Classical Review''.</ref> En av de mest kjente statuene av Augustus, den to meter høye «Augustus av Prima Porta» i hvit marmor, kom fra Livias villa.<ref>[http://viamus.uni-goettingen.de/mmdb/Institut/smallView?Abguss.Inventarnummer:record=A+484 «Statue des Augustus von Prima Porta»], Viamus</ref>