Redigerer Lisbeth Narud (avsnitt)

=== Figurteater ===

==== ''Rottefangeren'' (1988) ====
En av de første teaterproduksjonene Narud medvirket til, var oppsetningen av ''Rottefangeren'' på [[Christiania Teater (figurteaterkompani)|Christiania Teater]] i Oslo i [[1988]]. Narud var ansvarlig for både scenografi og dukkedesign. Stykket bygget på den kjente fortellingen om ''[[Rottefangeren fra Hameln]]'', og var regissert av [[Mona Wiig]].<ref>{{Kilde www|url=http://sceneweb.no/nb/production/38106/Rottefangeren-1988-5-1|tittel=Rottefangeren|besøksdato=2018-01-02|forfattere=|dato=|språk=no|verk=sceneweb.no|forlag=|sitat=}}</ref>

==== ''Gullbøffelen'' (1990) ====
Våren 1990 var hun dukkedesigner og dukkemaker for forestillingen ''Gullbøffelen'' på Dukketeateret på [[Oslo Bymuseum]]. Dette var [[Oslo Nye Teater|Oslo Nye Teaters dukketeaterscene]] frem til den senere flyttingen til [[Trikkestallen]].<ref name=":4" /> I den forbindelse beskrev hun sin arbeidsprosess i et intervju med Arbeiderbladet:<blockquote>''– Jeg både tegner, designer og lager dukkene på mitt verksted, sier Lisbeth Narud, som er utdannet i kostymedesign fra Statens håndverks- og industriskole.''<ref name=":4" /> </blockquote><blockquote>''(---)''</blockquote><blockquote>''– Ellers er jeg svært opptatt av hvordan fargene skal stemme overens, i forhold til hverandre, og hva de skal signalisere om personene i stykket. I dette stykket var det for eksempel helt naturlig å holde seg til blått og fiolett for kongens del. De kjølige fargene antyder noe om Kongens strenghet. Prinsessen derimot har sterke innslag av gult og gull.''</blockquote><blockquote>'''– ''Og hvor finner du stoffene?'''''</blockquote><blockquote>''– Jeg farger og dekorerer dem selv. Det er alltid vanskelig å finne stoffer som har så små mønstre at det vil passe til en stangdukke. Derfor foretrekker jeg å gjøre det selv, male eller trykke mønsteret på stoffet, sier Narud''.</blockquote><blockquote>''– Viktig er også modelleringen av hodene. I «Gullbøffelen» har jeg først laget samtlige hoder i leire, deretter er de kledd med flere lag papir, og forsterket innvendig med glassfiber. Øynene er hule. Dette legger jeg sterk vekt på. Det skal ikke være noen tvil om at det dreier seg om «dukker», understreker Lisbeth Narud.''<ref name=":4" /></blockquote>''Gullbøffelen'' var [[Sigve Bøe|Sigve Bøes]] dramatisering av et gammelt europeisk eventyr, og det var også Sigve Bøe som var regissør for forestillingen.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladet_null_null_19900213_106_37_1|tittel=Gullbøffelen (avisannonse for forestillingen)|besøksdato=2018-01-12|forfattere=|dato=1990-02-13|språk=no|verk=Arbeiderbladet|forlag=urn.nb.no|sitat=}}</ref>

==== ''Ofelias skyggeteater'' (1990) ====
Høsten 1990 stod Narud sammen med [[Ingmar Höglund]] og [[Christian Egemar]] for dukkene som ble brukt i [[Skyggeteater|skyggeteaterforestillingen]] ''Ofelias skyggeteater'' på Dukketeateret på Oslo Bymuseum. Det var første gangen dukketeateret til Oslo Nye satte opp skyggeteater. Regissør for oppsetningen var [[Ragnhild Wang]].<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladet_null_null_19901004_106_229_1|tittel=Urpremiere med Ofelia|besøksdato=2018-01-12|forfattere=|dato=1990-10-04|språk=no|verk=Arbeiderbladet|forlag=urn.nb.no|sitat=Barn er nysgjerrige på døden, på Gud og englene og skyggene. Og alt dette og mer til kan Dukketeateret på Frogner love når teppet går opp for urpremiere på "Ofelias skyggeteater" på fredag.}}</ref>

==== ''Imago'' (1991) ====
I januar 1991 satte Oslo Nyes dukketeater opp stykket ''Imago'' av [[Eva Sevaldson|Eva Sevaldsen]]. Dukkene var designet og laget av Narud, og scenografien var ved Christian Egemar. [[Kjersti Germeten]] var regiansvarlig.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladet_null_null_19910109_107_7_1|tittel=Imago (avisannonse for forestillingen)|besøksdato=2018-01-12|forfattere=|dato=1991-01-09|språk=no|verk=Arbeiderbladet|forlag=urn.nb.no|sitat=}}</ref>

==== ''Ask og Embla'' (1992) ====
Da Oslo Nye Dukketeatret høsten 1992 satte opp forestillingen ''Ask og Embla'', var det Ragnhild Wang som hadde hatt ideen til å gjøre [[Skapelsesmyte|skapelsesberetningen]] i [[norrøn mytologi]] tilgjengelig for barn. Wang var også regissør for stykket som var skrevet av [[Helge Andersen]], og Lisbeth Narud hadde ansvaret for både scenografi og dukker.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladet_null_null_19920921_108_219_1|tittel=Ask og Embla (avisannonse for forestillingen)|besøksdato=2018-01-12|forfattere=|dato=1992-09-21|språk=no|verk=Arbeiderbladet|forlag=urn.nb.no|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladet_null_null_19920923_108_221_1|tittel=Guder og jotner|besøksdato=2018-01-12|forfattere=|dato=1992-09-23|språk=no|verk=Arbeiderbladet|forlag=urn.nb.no|sitat=}}</ref>

==== ''Det magiske skrinet'' (1993) ====
Narud laget dukkene til [[Musidra teater|Musidra teaters]]  forestilling ''Det magiske skrinet'' (1993), etter at hun og Musidras leder [[Camilla Tostrup]] sammen hadde møtt barna i Stabekk barnehage for å høre hva barna ønsket at de skulle lage dukketeater om. Stykket som Tostrup og Narud deretter utarbeidet fikk undertittelen ''en teaterlek om farligheter''.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015081258081|tittel=Det magiske skrinet : en teaterlek om farligheter|besøksdato=2018-01-12|forfattere=|dato=1993|språk=no|verk=Musidra teater|forlag=urn.nb.no|sitat=}}</ref> Senere viste Tostrup utdrag fra oppsetningen i tre programmer på [[Barne-TV (NRK)|NRK Barne-TV]] med [[bamsen Teodor]], som [[Birgit Strøm]] var dukkefører for. Programmene ble vist på fjernsyn i februar 1995.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015081258081|tittel=Kveldsstund med Teodor|besøksdato=2018-01-12|forfattere=|dato=1995-02-05|språk=no|verk=NRK|forlag=urn.nb.no|sitat=}}</ref>

==== ''Hedda Gabler'' (1994) ====
Blant de mange oppsetningene senere Narud har laget figurene til og vært scenograf for, er [[Oslo Nye Teater|Oslo Nye Dukketeatrets]] forestilling ''Hedda Gabler'' etter [[Henrik Ibsen]]s [[Hedda Gabler|skuespill med samme tittel]]. Denne forestillingen hadde premiere i 1994<ref>{{Kilde www|url=http://sceneweb.no/nb/production/22143/Hedda_Gabler-1994-8-23|tittel=Hedda Gabler|besøksdato=2018-01-02|forfattere=|dato=|språk=no|verk=sceneweb.no|forlag=|sitat=}}</ref> og vant prisen for beste scenografi under [[Baltic House International Theatre Festival]] i 1996.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se 'Hedda Gabler' i  Fjernsynsteatret|publikasjon=NRK.no|url=https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/FDRP28001595/09-06-1996|dato=1996-06-09|forfattere=Oslo Nye Dukketeatret|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-01-02|sitat=Drama av Henrik Ibsen bearbeidet for dukketeater av Bjørg Vindsetmo. Overføring fra Oslo Nye Dukketeatret. I rollene: Knut Wiulsrød, Kjersti Germeten, Anne-Lise Ruud, Ragnhild Wang, Per Skjølsvik og Stein Kiran. Regi: Barthold Halle. Fjernsynsregi: Christian Brym. Scenografi og dukker: Lisbeth Narud. Forestillingen vant prisen for beste scenografi på teaterfestivalen Baltic House 96.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://sceneweb.no/nb/organisation/27299/Baltic_House_International_Theatre_Festival-1991-1-1|tittel=Baltic House International Theatre Festival|besøksdato=2018-01-02|forfattere=|dato=|språk=no|verk=sceneweb.no|forlag=|sitat=}}</ref> Oppsetningen ble også tilrettelagt for fjernsyn og sendt i NRK Fjernsynsteatret den 9. juni 1996. Per 2018 er tv-versjonen tilgjengelig på NRKs nettsider.<ref name=":0" />