Redigerer Liechtenstein (avsnitt)

== Politikk ==
''Utdypende artikkel: [[Liechtensteins politikk]]''

Liechtenstein er et konstitusjonelt monarki, styrt av en [[fyrste]]. Den nåværende fyrsten, [[Hans Adam II av Liechtenstein|Hans Adam II]], etterfulgte sin far i [[1989]]. I [[2004]] overlot han regjeringen av landet til sin sønn [[Alois av Liechtenstein|Alois]], fyrstetittelen får Alois imidlertid først etter farens død. Landets parlament kalles landdagen, og består av 25 representanter valgt av folket (15 fra Oberland og ti fra Unterland). Regjeringen består av fem medlemmer.

I en folkeavstemning [[1. juli]] [[1984]] gav Liechtensteins mannlige velgere med knepent flertall kvinner stemmerett i nasjonale (men ikke lokale) valg. 2&nbsp;370 stemte for (51.3 %), mens 2&nbsp;251 stemte mot. På kommunenivå fikk kvinnene stemmerett mellom 1976 og 1986, som det siste landet i [[Europa]]. De tre siste kommunene, Balzers, Triesen og Triesenberg gav kvinnene stemmerett i 1986.

I motsetning til de fleste andre konstitusjonelle monarkier, har fyrsten betydelig makt, noe som har vært gjenstand for debatt i senere år. En folkeavstemning om ny forfatning i mars [[2003]] gav fyrsten enda større fullmakter. Hans Adam, som bor i et stort [[slott]] på det man kan kalle en fjellknaus ovenfor [[hovedstad]]en [[Vaduz]], hadde truet med at han og fyrstefamilien ville flytte sin residens til [[Wien]] (der fyrstefamilien bodde frem til [[1938]]) hvis folket ikke stemte ja til den nye forfatningen. Avstemningen gav et stort flertall for, og bekreftet i alle fall tilsynelatende fyrstefamiliens brede popularitet i Liechtenstein.

=== Kommuner ===
[[Fil:Field, corn, Liechtenstein, Mountains, Alps, Vaduz, sky, clouds, landscape.jpg|thumb|Åker utenfor Vaduz]]
Liechtenstein består av to landskap (''Landschaften'') – Oberland og Unterland – som igjen er delt inn i elleve kommuner (''Gemeinden''). Oberland har totalt {{formatnum:23678}} innbyggere, mens Unterland har {{formatnum:13160}} totalt (til sammen {{formatnum:36838}}).<ref name="AS2012"/>

{|class="wikitable sortable"  align="center" width="30%" 
|- bgcolor="#efefef"
! align="left"|Kommune !! Folketall 31. desember 2012<ref name="AS2012"/> !! Landskap
|-
| [[Vaduz]] || align="center" | 5229 || align="center" |Oberland
|-
| [[Balzers]] || align="center" | 4539 || align="center" |Oberland
|-
| [[Planken]] || align="center" | 430 || align="center" |Oberland
|-
| [[Schaan]] || align="center" | 5933 || align="center" |Oberland
|-
| [[Triesen]] || align="center" | 4913 || align="center" |Oberland
|-
| [[Triesenberg]] || align="center" | 2634 || align="center" |Oberland
|-
| [[Eschen]] || align="center" | 4284 || align="center" |Unterland
|-
| [[Gamprin]] || align="center" | 1636 || align="center" |Unterland
|-
| [[Mauren (Liechtenstein)|Mauren]] || align="center" | 4138 || align="center" |Unterland
|-
| [[Ruggell]] || align="center" | 2065 || align="center" |Unterland
|-
| [[Schellenberg]] || align="center" | 1037 || align="center" |Unterland
|}

=== Forsvar ===
Liechtenstein avskaffet [[militær]]et i [[1868]], men har likevel en allmenn [[verneplikt]] i sin grunnlov (§ 44). I katastrofer er militæret av Øst-[[Sveits]] (Territorialregion 4) ansvarlig.

=== Utenrikspolitikk ===
Liechtenstein ble medlem av [[FN]] i [[1990]], og er sammen med [[Sveits]], [[Norge]] og [[Island]] et av de fire medlemmene i [[EFTA]]. Landet er også tilsluttet [[EØS]].

Det er en konflikt mellom Liechtenstein på den ene siden og [[Den tsjekkiske republikk]] og [[Slovakia]] på den andre siden. Konflikten vedrører [[konfiskasjon]] av jord- og skogeiendommer på rundt 1&nbsp;600&nbsp;km², slottseiendommer, kunstsamlinger og andre verdier tilhørende fyrstefamilien og rundt 30 andre liechtensteinere av daværende [[Tsjekkoslovakia]] etter [[annen verdenskrig]] som følge av [[Beneš-dekretene]]. Som følge av at Liechtenstein var nøytral under andre verdenskrig, har Liechtenstein alltid hevdet denne konfiskeringen som rettsstridig. Beneš-dekretene er fra et folkerettslig synspunkt også ugyldige. For å hindre at Liechtenstein søker erstatning som følge av forholdet, har ikke Tsjekkia og Slovakia ønsket å gi en anerkjennelse av Liechtenstein som suveren stat med tilbakevirkende kraft. Liechtenstein anerkjenner derfor heller ikke de to andre statene, noe som skapte problemer i forbindelse med EØS-utvidelsen. Tvistesaken vedrørende konfiskeringen forberedes nå, ifølge liechtensteinske myndigheter, for en behandling i [[Den internasjonale domstolen]].
[[Fil:Liechtenstein asv2022-10 img22 Vaduz Schloss.jpg|miniatyr|Vaduz slott]]