Redigerer Let It Be (album) (avsnitt)

=== ''Let It Be'', produksjon og utgivelse i 1970 ===

[[Allen Klein]] og John Lennon var initiativtakere da masteropptakene ble overlatt til den berømte – og eksentriske – amerikanske plateprodusenten [[Phil Spector]], som i løpet av en drøy uke i mars og april 1970 satte sammen det albumet som til slutt ble gitt ut under navnet ''Let It Be''. Initiativet skulle også vise seg å bli den endelige slutten for The Beatles da Spector 1. april bestemte seg for å tilføre atten [[fiolin]]er, fire [[bratsj]]er, fire [[cello]]er, tre [[trompet]]er, tre [[trombone]]r, to [[gitar]]er, en [[harpe]] og fjorten kvinnelige [[sangkor|korsangere]] til noen av innspillingene, deriblant McCartneys «The Long and Winding Road». Dette var naturligvis stikk i strid med den opprinnelige «tilbake-til-røttene»-visjonen, og McCartney, som var den sterkeste drivkraften bak denne visjonen, ble etter sigende rasende da han hørte resultatet. Ni dager senere sendte han ut pressemeldingen om at The Beatles var oppløst, etter å ha innsett at de tre andre Beatles-medlemmene ikke delte hans frustrasjon over det Spector hadde gjort.

I realiteten var kunngjøringen av gruppas oppløsning noe av en formalitet, siden det da var gått omtrent ett år siden de fire medlemmene hadde arbeidet sammen, og siden både Lennon og Harrison hver for seg allerede hadde gjort det klart overfor de andre at The Beatles var et avsluttet kapittel for deres del. På denne bakgrunn kan man se det som ironisk, kanskje særlig for McCartney, at den Spector-produserte utgaven av «The Long and Winding Road» skulle bli The Beatles tyvende og siste single på førsteplass på de amerikanske hitlistene ifølge bransjebladet [[Billboard]], og den skulle selge i flere enn halvannen million eksemplarer i USA alene.<ref>{{Kilde www |url=http://www.beatles.com/one/html/thelongandwindingroad/index.html |tittel=Beatles.com |besøksdato=2006-05-24 |arkiv-dato=2006-10-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061020043718/http://www.beatles.com/one/html/thelongandwindingroad/index.html |url-status=død }}</ref>

McCartney satte skriftlig fram krav om at Spectors instrumentering skulle modereres, og i særdeleshet at harpespillet skulle fjernes, men hans innvendinger ble ignorert av de tre andre, som ga grønt lys for utgivelse av Spectors produksjon. I mai 1970 ble både albumet og dokumentarfilmen ''[[Let It Be (film)|Let It Be]]'' tilgjengelig for publikum, fire uker etter at oppløsningen av The Beatles var offisielt kunngjort.

I 2003 fikk McCartney endelig vist verden hvordan ''Let It Be'' skulle ha hørtes ut dersom han hadde fått bestemme, da Apple ga ut albumet i ny versjon, ''[[Let It Be... Naked]]'', der Spectors produksjon var fjernet og tilleggsinstrumenter og kor ikke var med. Dessuten var «Dig It» og «Maggie May» byttet ut med «Don't Let Me Down». På tross av den til dels sterke kritikken som opp gjennom årene ble rettet mot Spectors arbeid på ''Let It Be'', forsvarte Lennon Spectors valg i et stort intervju han ga til magasinet ''[[Playboy]]'' like før sin død. Formulert på sitt typiske vis sa han at Spector «tok den mest bedritne haugen med dritt og ''gjorde'' noe utav det.» (He took the shittiest pile of shit and ''made'' something of it.)

Filmen fanget inn noe av det spente forholdet mellom Beatles-medlemmene under innspillingene, og inneholdt også scener fra konserten på taket. Denne konserten ble avsluttet med sangen «Get Back», og umiddelbart etter at den tonet ut, sa Lennon i mikrofonen: «Jeg vil gjerne si 'tusen takk' på vegne av gruppen og meg selv, og jeg håper vi besto prøven» (I'd like to say 'thank you' on behalf of the group and ourselves, and I hope we passed the audition.) Denne fleipen ble klippet inn like etter siste tone i den studioversjonen av «Get Back» som avsluttet albumet, og ble dermed også ordene som satte det endelige punktum for The Beatles' karriere både som konsert- og plateartister. Førsteopplaget av ''Let It Be'' ble i Storbritannia og resten av Europa utgitt som en påkostet «boks», inneholdende LP-platen og en bok. Boken het ''Get Back'' og inneholdt hundrevis av stillbilder fra innspillingene til plata, fotografert av Ethan Russell. Sammen med bildene var en god del dialog fra filmen gjengitt på trykk, og både bilder og tekst var trykket på et høyglanset, eksklusivt papir.

Filmen ''Let It Be'' vant [[Oscar]] i 1970 i kategorien «Original Song Score». Innspillingene av sangene og musikken fra filmen ble aldri publisert på plate i den formen de foreligger på filmens lydspor, så albumet ''Let It Be'' er det nærmeste man kommer plateutvgivelse av dette Oscar-belønnede filmlydsporet.

==== Ulike utgitte versjoner ====
Flere av sangene fra ''Let It Be'' finnes også i andre offisielle utgaver enn de som er med på albumet. De originale George Martin-produserte utgavene av «Get Back» og «Let It Be» ble utgitt som singler i henholdsvis 1969 og 1970 (og har senere blitt brukt på en rekke samlealbum), mens den originale produksjonen av «The Long And Winding Road» ble gjort tilgjengelig for publikum på ''[[Anthology 3|The Beatles Anthology 3]]'' i 1996. «Across the Universe» var allerede gitt ut i 1968 i en alternativ utgave på et samlealbum med tittelen ''No One's Gonna Change Our World'' med diverse artister utgitt til inntekt for [[World Wildlife Fund]].