Redigerer Laurbær (avsnitt)

== Nytte ==
Laurbærblad anvendes som [[krydder]] og er nevnt allerede i den romerske kokeboka ''Apicius''. Blader som er minst to år gamle, håndplukkes og tørkes i spesielle tørkekasser. Tørkede laurbærblad skal være lysegrønne, hele og bøyelige. De må oppbevares i lufttette beholdere og helst brukes i løpet av ett års tid. Produksjonen er størst i Italia og Tyrkia. I fransk kokekunst brukes laurbærblad i krydderblandingen ''[[bouquet garni]]'' som setter smak på sauser og supper. Laurbærblad brukes også ved koking av fisk og ferskt kjøtt. I Norden brukes laurbærblad i [[sursild]], kryddersild og ansjos.<ref name="up" >{{Kilde www
| url=http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/laur_nob.htm
| tittel=Laurbær
| besøksdato=2020-04-07
| utgiver=Urtekildens planteleksikon}}</ref><ref name="erts" >{{ Kilde bok
| forfatter = U. Ertsås
| utgivelsesår = 1998
| utgave = 2
| tittel = Krydder og urter
| utgivelsessted = Billingstad
| forlag = Nopal
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092608119
| side = 32}}</ref>

I gresk mytologi var laurbærtreet knyttet til guden [[Apollon]]. [[Ovid]] forteller at nymfen [[Dafne]] ble forvandlet til et laurbærtre for å unnslippe den innpåslitne Apollon. [[Laurbærkrans]]er ble i antikken gitt til seierherrer i idrettsleker og felttog. I nyere tid er de blitt brukt som hederstegn for diktere og kunstnere. I [[Hurtigløp på skøyter|skøytekonkurranser]] får vinneren en laurbærkrans. Den akademiske tittelen [[bachelor]] kommer fra [[latin]] ''baccalaureus'', som igjen kommer fra ''bacca lauri'', «laurbær».<ref name="erts" /><ref name="pol" />

Laurbærolje framstilles ved vanndampdestilering av bladene. En fetere oljetype lages ved å presse fruktene, men den er ikke så mye brukt. Oljen brukes i [[aromaterapi]] og til kosmetiske produkter, men kan være hudirriterende. Både bladene og oljen har blitt brukt til medisinske formål.<ref name="up" />