Redigerer Laug (avsnitt)

== Symboler ==
Laugene brukte en del [[symbol]]ske gjenstander med høy fagmessig kvalitet, og flere av disse er fortsatt bevart også i Norge. Som [[kjennetegn]] brukte laugene [[segl]] med bildemotiver fra fagene og under påvirkning fra laugspraksis i utlandet. Eksempler er [[skomaker]]e med [[dobbeltørn]], [[baker]]e med en [[rangkrone]] på en [[kringle]], [[skredder]]e med [[saks]] og [[snekker]]e med [[passer]] og [[vinkelhake]]. 

Lignende laugs- eller fagsymboler kom inn i noen person- og [[slektsvåpen]]. [[Garver]]-slekten Berner har i [[Våpenskjold|skjold]]et [[krysslagt]] de stiliserte redskapene [[falsebein]], [[glittestein]] og [[skavjern]], Smith har i skjoldet to krysslagte [[Hammer (redskap)|hammer]]e, og Stang har i skjoldet krysslagt passer og vinkelhake. (Den eldre [[Halden]]-slekt Stang kom til Norge omkring 1659 med ingeniøren og festningsbyggeren Fabian Stang d.e.).
  
Noen laug hadde store broderte [[fane]]r med slike symbolske motiver. Vi finner symbolene også på flott bearbeidete gamle [[Laugspokal|laugspokaler]], laugskister (laugslader) for laugets dokumenter, [[seremoni]]staver og annet utstyr.

I middelalderen fantes det et «Olavsgilde» på Onarheim, men det er et spørsmål om dette kan betegnes som et laug. Gildet hadde sitt eget segl som viser et [[Våpenskjold|skjold]] med to krysslagte [[øks]]er under en åpen [[kongekrone]] som symboliserer [[Hellig Olav]] og hans [[martyr]]død på Stiklestad. Dette skjoldmotivet ble fastsatt i 1961 som [[fylkesvåpen]] for [[Hordaland]], mens øksene er med i [[Tysnes]] [[kommunevåpen]] fra 1971.

[[Fil:Zunftwappen.svg|thumb|Typiske laugssymboler satt i [[våpenskjold]], som er tyske og tegnet i vår tid:	
1.      Skomakere
2.	Fiskere
3.	Slaktere
4.	Klesmakere
5.	Vevere
6.	Malere
7.	Møllere
8.	Murere
9.	Snekkere
10.	Taktekkere
11.	Skreddere
12.	Bakere
13.	Salmakere
14.	Smeder
15.	Buntmakere
16.	Garvere
]]